Psalms 104

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Anima mia, benedici l’Eterno! O Eterno, mio Dio, tu sei sommamente grande; sei vestito di splendore e di maestà.

Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

Egli s’ammanta di luce come d’una veste; distende i cieli come un padiglione;

han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

egli costruisce le sue alte stanze nelle acque; fa delle nuvole il suo carro, s’avanza sulle ali del vento;

Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

fa dei venti i suoi messaggeri, delle fiamme di fuoco i suoi ministri.

Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Egli ha fondato la terra sulle sue basi; non sarà smossa mai in perpetuo.

Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

Tu l’avevi coperta dell’abisso come d’una veste, le acque s’erano fermate sui monti.

For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Alla tua minaccia esse si ritirarono, alla voce del tuo tuono fuggirono spaventate.

De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Le montagne sorsero, le valli s’abbassarono nel luogo che tu avevi stabilito per loro.

En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

Tu hai posto alle acque un limite che non trapasseranno; esse non torneranno a coprire la terra.

Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

Egli manda fonti nelle valli, ed esse scorrono fra le montagne;

De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

abbeverano tutte le bestie della campagna, gli asini selvatici vi si dissetano.

Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Presso a quelle si riparano gli uccelli del cielo; di mezzo alle fronde fanno udir la loro voce.

Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

Egli adacqua i monti dall’alto delle sue stanze, la terra è saziata col frutto delle tue opere.

Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

Egli fa germogliar l’erba per il bestiame e le piante per il servizio dell’uomo, facendo uscir dalla terra il nutrimento,

Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

e il vino che rallegra il cuor dell’uomo, e l’olio che gli fa risplender la faccia, e il pane che sostenta il cuore dei mortali.

Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

Gli alberi dell’Eterno sono saziati, i cedri del Libano, ch’egli ha piantati.

der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

Gli uccelli vi fanno i loro nidi; la cicogna fa dei cipressi la sua dimora;

De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

le alte montagne son per i camosci, le rocce sono il rifugio de’ conigli.

Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Egli ha fatto la luna per le stagioni; il sole conosce il suo tramonto.

Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

Tu mandi le tenebre e vien la notte, nella quale tutte le bestie delle foreste si mettono in moto.

De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

I leoncelli ruggono dietro la preda e chiedono il loro pasto a Dio.

Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Si leva il sole, esse si ritirano e vanno a giacere nei loro covi.

Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

L’uomo esce all’opera sua e al suo lavoro fino alla sera.

Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Quanto son numerose le tue opere, o Eterno! Tu le hai fatte tutte con sapienza; la terra è piena delle tue ricchezze.

Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Ecco il mare, grande ed ampio, dove si muovon creature senza numero, animali piccoli e grandi.

Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Là vogano le navi e quel leviatan che hai creato per scherzare in esso.

Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

Tutti quanti sperano in te che tu dia loro il lor cibo a suo tempo.

Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

Tu lo dài loro ed essi lo raccolgono; tu apri la mano ed essi son saziati di beni.

Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

Tu nascondi la tua faccia, essi sono smarriti; tu ritiri il loro fiato, ed essi muoiono e tornano nella loro polvere.

Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Tu mandi il tuo spirito, essi sono creati, e tu rinnovi la faccia della terra.

Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

Duri in perpetuo la gloria dell’Eterno, si rallegri l’Eterno nelle opere sue!

Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

Egli riguarda la terra, ed essa trema; egli tocca i monti, ed essi fumano.

Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Io canterò all’Eterno finché io viva; salmeggerò al mio Dio finché io esista.

Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

Possa la mia meditazione essergli gradita! Io mi rallegrerò nell’Eterno.

Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

Spariscano i peccatori dalla terra, e gli empi non siano più! Anima mia, benedici l’Eterno. Alleluia.