Psalms 102

En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

Preghiera dell’afflitto quand’è abbattuto e spande il suo lamento dinanzi all’Eterno. Deh ascolta la mia preghiera, o Eterno, e venga fino a te il mio grido!

Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

Non mi nasconder la tua faccia nel dì della mia distretta; inclina a me il tuo orecchio; nel giorno che io grido, affrettati a rispondermi.

Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

Poiché i miei giorni svaniscono come fumo, e le mie ossa si consumano come un tizzone.

For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

Colpito è il mio cuore come l’erba, e si è seccato; perché ho dimenticato perfino di mangiare il mio pane.

Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

A cagion della voce dei miei gemiti, le mie ossa s’attaccano alla mia carne.

For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

Son simile al pellicano del deserto, son come il gufo de’ luoghi desolati.

Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

Io veglio, e sono come il passero solitario sul tetto.

Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

I miei nemici m’oltraggiano ogni giorno; quelli che son furibondi contro di me si servon del mio nome per imprecare.

Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.

Poiché io mangio cenere come fosse pane, e mescolo con lagrime la mia bevanda,

For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

a cagione della tua indignazione e del tuo cruccio; poiché m’hai levato in alto e gettato via.

for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

I miei giorni son come l’ombra che s’allunga, e io son disseccato come l’erba.

Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

Ma tu, o Eterno, dimori in perpetuo, e la tua memoria dura per ogni età.

Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

Tu ti leverai ed avrai compassione di Sion, poiché è tempo d’averne pietà; il tempo fissato è giunto.

Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

Perché i tuoi servitori hanno affezione alle sue pietre, ed hanno pietà della sua polvere.

For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

Allora le nazioni temeranno il nome dell’Eterno, e tutti i re della terra la tua gloria,

Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

quando l’Eterno avrà riedificata Sion, sarà apparso nella sua gloria,

For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

avrà avuto riguardo alla preghiera dei desolati, e non avrà sprezzato la loro supplicazione.

Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

Questo sarà scritto per l’età a venire, e il popolo che sarà creato loderà l’Eterno,

Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

perch’egli avrà guardato dall’alto del suo santuario; dal cielo l’Eterno avrà mirato la terra

For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

per udire i gemiti de’ prigionieri, per liberare i condannati a morte,

for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

affinché pubblichino il nome dell’Eterno in Sion e la sua lode in Gerusalemme,

forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

quando i popoli e i regni si raduneranno insieme per servire l’Eterno.

når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

Egli ha abbattuto le mie forze durante il mio cammino; ha accorciato i miei giorni.

Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

Io ho detto: Dio mio, non mi portar via nel mezzo dei miei giorni; i tuoi anni durano per ogni età.

Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

Tu fondasti ab antico la terra, e i cieli son l’opera delle tue mani.

Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

Essi periranno, ma tu rimani; tutti quanti si logoreranno come un vestito; tu li muterai come una veste e saranno mutati.

De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

Ma tu sei sempre lo stesso, e gli anni tuoi non avranno mai fine.

men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

I figliuoli de’ tuoi servitori avranno una dimora, e la loro progenie sarà stabilita nel tuo cospetto.