Proverbs 18

Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Chi si separa dagli altri cerca la propria soddisfazione e s’arrabbia contro tutto ciò ch’è profittevole.

Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Lo stolto prende piacere, non nella prudenza, ma soltanto nel manifestare ciò che ha nel cuore.

Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Quando viene l’empio, viene anche lo sprezzo; e, con la vergogna, viene l’obbrobrio.

Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Le parole della bocca d’un uomo sono acque profonde; la fonte di sapienza è un rivo che scorre perenne.

Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Non è bene aver per l’empio de’ riguardi personali, per far torto al giusto nel giudizio.

Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Le labbra dello stolto menano alle liti, e la sua bocca chiama le percosse.

Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

La bocca dello stolto è la sua rovina, e le sue labbra sono un laccio per l’anima sua.

En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Le parole del maldicente son come ghiottonerie, e penetrano fino nell’intimo delle viscere.

Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

Anche colui ch’è infingardo nel suo lavoro è fratello del dissipatore.

Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

Il nome dell’Eterno è una forte torre; il giusto vi corre, e vi trova un alto rifugio.

Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

I beni del ricco son la sua città forte; son come un’alta muraglia… nella sua immaginazione.

Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Prima della rovina, il cuor dell’uomo s’innalza, ma l’umiltà precede la gloria.

Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Chi risponde prima d’aver ascoltato, mostra la sua follia, e rimane confuso.

En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

Lo spirito dell’uomo lo sostiene quand’egli è infermo; ma lo spirito abbattuto chi lo solleverà?

Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

Il cuore dell’uomo intelligente acquista la scienza, e l’orecchio dei savi la cerca.

Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

I regali che uno fa gli apron la strada e gli dànno adito ai grandi.

Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

Il primo a perorare la propria causa par che abbia ragione; ma vien l’altra parte, e scruta quello a fondo.

Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

La sorte fa cessare le liti e decide fra i grandi.

En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

Un fratello offeso è più inespugnabile d’una città forte; e le liti tra fratelli son come le sbarre d’un castello.

Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Col frutto della sua bocca l’uomo sazia il corpo; si sazia col provento delle sue labbra.

Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

Morte e vita sono in potere della lingua; chi l’ama ne mangerà i frutti.

Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Chi ha trovato moglie ha trovato un bene e ha ottenuto un favore dall’Eterno.

I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

Il povero parla supplicando, il ricco risponde con durezza.

En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

Chi ha molti amici li ha per sua disgrazia; ma v’è tale amico, ch’è più affezionato d’un fratello.