Proverbs 10

Salomos ordsprog. # En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

Proverbi di Salomone. Un figliuol savio rallegra suo padre, ma un figliuolo stolto è il cordoglio di sua madre.

Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

I tesori d’empietà non giovano, ma la giustizia libera dalla morte.

Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

L’Eterno non permette che il giusto soffra la fame, ma respinge insoddisfatta l’avidità degli empi.

Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

Chi lavora con mano pigra impoverisce, ma la mano dei diligenti fa arricchire.

En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

Chi raccoglie nella estate è un figliuolo prudente, ma chi dorme durante la raccolta è un figliuolo che fa vergogna.

Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

Benedizioni vengono sul capo dei giusti, ma la violenza cuopre la bocca degli empi.

Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

La memoria del giusto e in benedizione, ma il nome degli empi marcisce.

Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

Il savio di cuore accetta i precetti, ma lo stolto di labbra va in precipizio.

Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

Chi cammina nella integrità cammina sicuro, ma chi va per vie tortuose sarà scoperto.

Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

Chi ammicca con l’occhio cagiona dolore, e lo stolto di labbra va in precipizio.

Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

La bocca del giusto è una fonte di vita, ma la bocca degli empi nasconde violenza.

Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

L’odio provoca liti, ma l’amore cuopre ogni fallo.

På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

Sulle labbra dell’uomo intelligente si trova la sapienza, ma il bastone è per il dosso di chi è privo di senno.

De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

I savi tengono in serbo la scienza, ma la bocca dello stolto e una rovina imminente.

Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

I beni del ricco sono la sua città forte; la rovina de’ poveri è la loro povertà.

Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

Il lavoro del giusto serve alla vita, le entrate dell’empio servono al peccato.

En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

Chi tien conto della correzione, segue il cammino della vita; ma chi non fa caso della riprensione si smarrisce.

Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

Chi dissimula l’odio ha labbra bugiarde, e chi spande la calunnia è uno stolto.

Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

Nella moltitudine delle parole non manca la colpa, ma chi frena le sue labbra è prudente.

Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

La lingua del giusto è argento eletto; il cuore degli empi val poco.

Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

Le labbra del giusto pascono molti, ma gli stolti muoiono per mancanza di senno.

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

Quel che fa ricchi è la benedizione dell’Eterno e il tormento che uno si dà non le aggiunge nulla.

For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

Commettere un delitto, per lo stolto, è come uno spasso; tale è la sapienza per l’uomo accorto.

Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

All’empio succede quello che teme, ma ai giusti è concesso quel che desiderano.

Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

Come procella che passa, l’empio non è più, ma il giusto ha un fondamento eterno.

Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

Come l’aceto ai denti e il fumo agli occhi, così è il pigro per chi lo manda.

Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

Il timor dell’Eterno accresce i giorni ma gli anni degli empi saranno accorciati.

De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

L’aspettazione dei giusti è letizia, ma la speranza degli empi perirà.

Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

La via dell’Eterno è una fortezza per l’uomo integro, ma una rovina per gli operatori d’iniquità.

De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

Il giusto non sarà mai smosso, ma gli empi non abiteranno la terra.

Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

La bocca del giusto sgorga sapienza, ma la lingua perversa sarà soppressa.

Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.

Le labbra del giusto conoscono ciò che è grato, ma la bocca degli empi e piena di perversità.