Luke 19

Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.

E Gesù, essendo entrato in Gerico, attraversava la città.

Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.

Ed ecco, un uomo, chiamato per nome Zaccheo, il quale era capo dei pubblicani ed era ricco,

Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.

cercava di veder chi era Gesù, ma non poteva a motivo della folla, perché era piccolo di statura.

Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.

Allora corse innanzi, e montò sopra un sicomoro, per vederlo, perch’egli avea da passar per quella via.

Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.

E come Gesù fu giunto in quel luogo, alzati gli occhi, gli disse: Zaccheo, scendi presto, perché oggi debbo albergare in casa tua.

Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.

Ed egli s’affrettò a scendere e lo accolse con allegrezza.

Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!

E veduto ciò, tutti mormoravano, dicendo: E’ andato ad albergare da un peccatore!

Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.

Ma Zaccheo, presentatosi al Signore, gli disse: Ecco, Signore, la metà de’ miei beni la do ai poveri; e se ho frodato qualcuno di qualcosa gli rendo il quadruplo.

Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;

E Gesù gli disse: Oggi la salvezza è entrata in questa casa, poiché anche questo è figliuolo d’Abramo:

for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

poiché il Figliuol dell’uomo è venuto per cercare e salvare ciò che era perito.

Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.

Or com’essi ascoltavano queste cose, Gesù aggiunse una parabola, perché era vicino a Gerusalemme ed essi pensavano che il regno di Dio stesse per esser manifestato immediatamente.

Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.

Disse dunque: Un uomo nobile se n’andò in un paese lontano per ricevere l’investitura d’un regno e poi tornare.

Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.

E chiamati a sé dieci suoi servitori, diede loro dieci mine, e disse loro: Trafficate finch’io venga.

Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.

Ma i suoi concittadini l’odiavano, e gli mandaron dietro un’ambasciata per dire: Non vogliamo che costui regni su noi.

Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

Ed avvenne, quand’e’ fu tornato, dopo aver ricevuto l’investitura del regno, ch’egli fece venire quei servitori ai quali avea dato il danaro, per sapere quanto ognuno avesse guadagnato, trafficando.

Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

Si presentò il primo e disse: Signore, la tua mina ne ha fruttate altre dieci.

Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.

Ed egli gli disse: Va bene, buon servitore; poiché sei stato fedele in cosa minima, abbi podestà su dieci città.

Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

Poi venne il secondo, dicendo: La tua mina, signore, ha fruttato cinque mine.

Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!

Ed egli disse anche a questo: E tu sii sopra cinque città.

Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;

Poi ne venne un altro che disse: Signore, ecco la tua mina che ho tenuta riposta in un fazzoletto,

for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

perché ho avuto paura di te che sei uomo duro; tu prendi quel che non hai messo, e mieti quel che non hai seminato.

Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;

E il padrone a lui: Dalle tue parole ti giudicherò, servo malvagio! Tu sapevi ch’io sono un uomo duro, che prendo quel che non ho messo e mieto quel che non ho seminato;

hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.

e perché non hai messo il mio danaro alla banca, ed io, al mio ritorno, l’avrei riscosso con l’interesse?

Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!

Poi disse a coloro ch’eran presenti: Toglietegli la mina, e date la a colui che ha le dieci mine.

- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -

Essi gli dissero: Signore, egli ha dieci mine.

Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

Io vi dico che a chiunque ha sarà dato; ma a chi non ha sarà tolto anche quello che ha.

Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

Quanto poi a quei miei nemici che non volevano che io regnassi su loro, menateli qua e scannateli in mia presenza.

Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

E dette queste cose, Gesù andava innanzi, salendo a Gerusalemme.

Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

E avvenne che come fu vicino a Betfage e a Betania presso al monte detto degli Ulivi, mandò due de’ discepoli, dicendo:

Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

Andate nella borgata dirimpetto, nella quale entrando, troverete legato un puledro d’asino, sopra il quale non è mai montato alcuno; scioglietelo e menatemelo.

Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

E se qualcuno vi domanda perché lo sciogliete, direte così: Il Signore ne ha bisogno.

Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

E quelli ch’erano mandati, partirono e trovarono le cose com’egli avea lor detto.

Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

E com’essi scioglievano il puledro, i suoi padroni dissero loro: Perché sciogliete il puledro?

De sa: Herren har bruk for den.

Essi risposero: Il Signore ne ha bisogno.

Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

E lo menarono a Gesù; e gettati i loro mantelli sul puledro, vi fecero montar Gesù.

Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

E mentre egli andava innanzi, stendevano i loro mantelli sulla via.

Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

E com’era già presso la città, alla scesa del monte degli Ulivi, tutta la moltitudine dei discepoli cominciò con allegrezza a lodare Iddio a gran voce per tutte le opere potenti che aveano vedute,

Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

dicendo: Benedetto il Re che viene nel nome del Signore; pace in cielo e gloria ne’ luoghi altissimi!

Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

E alcuni de’ Farisei di tra la folla gli dissero: Maestro, sgrida i tuoi discepoli!

Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

Ed egli, rispondendo, disse: Io vi dico che se costoro si tacciono, le pietre grideranno.

Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:

E come si fu avvicinato, vedendo la città, pianse su lei, dicendo:

Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.

Oh se tu pure avessi conosciuto in questo giorno quel ch’è per la tua pace! Ma ora è nascosto agli occhi tuoi.

For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,

Poiché verranno su te de’ giorni nei quali i tuoi nemici ti faranno attorno delle trincee, e ti circonderanno e ti stringeranno da ogni parte;

og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

e atterreranno te e i tuoi figliuoli dentro di te, e non lasceranno in te pietra sopra pietra, perché tu non hai conosciuto il tempo nel quale sei stata visitata.

Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

Poi, entrato nel tempio, cominciò a cacciar quelli che in esso vendevano,

og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

dicendo loro: Egli è scritto: La mia casa sarà una casa d’orazione, ma voi ne avete fatto una spelonca di ladroni.

Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

Ed ogni giorno insegnava nel tempio. Ma i capi sacerdoti e gli scribi e i primi fra il popolo cercavano di farlo morire;

Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

ma non sapevano come fare, perché tutto il popolo, ascoltandolo, pendeva dalle sue labbra.