Lamentations 3

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

Io sono un uomo che ha veduto l’afflizione sotto la verga del suo furore.

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

Egli m’ha condotto, m’ha fatto camminare nelle tenebre e non nella luce.

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

Sì, contro di me di nuovo volge la sua mano tutto il giorno.

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

Egli ha consunta la mia carne e la mia pelle, ha fiaccato le mie ossa.

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

Ha costituito una cinta contro di me, m’ha circondato d’amarezza e d’affanno.

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

M’ha fatto abitare in luoghi tenebrosi, come quelli che son morti da lungo tempo.

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

Egli m’ha circondato d’un muro, perché non esca: m’ha caricato di pesanti catene.

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

Anche quando grido e chiamo al soccorso, egli chiude l’accesso alla mia preghiera.

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

Egli m’ha sbarrato la via di blocchi di pietra, ha sconvolti i miei sentieri.

En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

Egli è stato per me come un orso in agguato, come un leone in luoghi nascosti.

Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

Egli m’ha sviato dal mio cammino e m’ha squarciato, m’ha reso desolato.

Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

Ha teso il suo arco, m’ha preso come mira delle sue frecce.

Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

M’ha fatto penetrar nelle reni le saette del suo turcasso.

Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

Io son diventato lo scherno di tutto il mio popolo, la sua canzone di tutto il giorno.

Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

Egli m’ha saziato d’amarezza, m’ha abbeverato d’assenzio.

Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

M’ha spezzato i denti con della ghiaia, m’ha affondato nella cenere.

Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

Tu hai allontanata l’anima mia dalla pace, io ho dimenticato il benessere.

og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

Io ho detto: "E’ sparita la mia fiducia, non ho più speranza nell’Eterno!"

Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

Ricordati della mia afflizione, della mia vita raminga, dell’assenzio e dell’amarezza!

Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

L’anima mia se ne ricorda del continuo, e n’è abbattuta dentro di me.

Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

Questo voglio richiamarmi alla mente, per questo voglio sperare:

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

E’ una grazia dell’Eterno che non siamo stati interamente distrutti; poiché le sue compassioni non sono esaurite;

Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

si rinnovano ogni mattina. Grande è la tua fedeltà!

Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

"L’Eterno è la mia parte", dice l’anima mia, "perciò spererò in lui".

Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

L’Eterno è buono per quelli che sperano in lui, per l’anima che lo cerca.

Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

Buona cosa è aspettare in silenzio la salvezza dell’Eterno.

Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

Buona cosa è per l’uomo portare il giogo nella sua giovinezza.

at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

Si segga egli solitario e stia in silenzio quando l’Eterno glielo impone!

at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

Metta la sua bocca nella polvere! forse, v’è ancora speranza.

at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

Porga la guancia a chi lo percuote, si sazi pure di vituperio!

For Herren forkaster ikke til evig tid,

Poiché il Signore non ripudia in perpetuo;

men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

ma, se affligge, ha altresì compassione, secondo la moltitudine delle sue benignità;

for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

giacché non è volentieri ch’egli umilia ed affligge i figliuoli degli uomini.

Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

Quand’uno schiaccia sotto i piedi tutti i prigionieri della terra,

bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

quand’uno perverte il diritto d’un uomo nel cospetto dell’Altissimo,

eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

quando si fa torto ad alcuno nella sua causa, il Signore non lo vede egli?

Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

Chi mai dice una cosa che s’avveri, se il Signore non l’ha comandato?

Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

Il male ed il bene non procedon essi dalla bocca dell’Altissimo?

Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

Perché il vivente si rammaricherebbe? Ognuno si rammarichi del proprio peccato!

La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

Esaminiamo le nostre vie, scrutiamole, e torniamo all’Eterno!

La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

Eleviamo insiem con le mani, i nostri cuori a Dio ne’ cieli!

Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

Noi abbiam peccato, siamo stati ribelli, e tu non hai perdonato.

Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

Tu ti sei avvolto nella tua ira, e ci hai inseguiti; tu hai ucciso senza pietà;

Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

ti sei avvolto in una nuvola, perché la preghiera non potesse passare;

Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

tu hai fatto di noi delle spazzature, dei rifiuti, in mezzo ai popoli.

De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

Tutti i nostri nemici aprono larga la bocca contro di noi.

Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

Ci son toccati il terrore, la fossa, la desolazione e la ruina.

Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

I miei occhi si sciolgono in rivi d’acqua, a motivo della ruina della figliuola del mio popolo.

Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

L’occhio mio si scioglie in lacrime, senza posa, senza intermittenza,

før Herrens øie ser ned fra himmelen.

finché dal cielo l’Eterno non guardi e non veda il nostro stato.

Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

L’occhio mio m’affanna l’anima a motivo di tutte le figliuole della mia città.

Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

Quelli che mi son nemici senza cagione, m’han dato la caccia come a un uccello.

De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

M’hanno annientato la vita nella fossa, m’han gettato delle pietre addosso.

Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

Le acque salivano fin sopra al mio capo, io dicevo: "E’ finita per me!"

Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

Io ho invocato il tuo nome, o Eterno, dal fondo della fossa;

Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

tu hai udito la mia voce; non nascondere il tuo orecchio al mio sospiro, al mio grido!

Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

Nel giorno ch’io t’ho invocato ti sei avvicinato; tu hai detto: "Non temere!"

Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

O Signore, tu hai difesa la causa dell’anima mia, tu hai redento la mia vita.

Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

O Eterno, tu vedi il torto che m’è fatto, giudica tu la mia causa!

Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

Tu vedi tutto il loro rancore, tutte le loro macchinazioni contro di me.

Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

Tu odi i loro oltraggi, o Eterno, tutte le loro macchinazioni contro di me,

mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

il linguaggio di quelli che si levano contro di me, quello che meditano contro di me tutto il giorno!

Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

Guarda! quando si seggono, quando s’alzano, io sono la loro canzone.

Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

Tu li retribuirai, o Eterno, secondo l’opera delle loro mani.

Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

Darai loro induramento di cuore, la tua maledizione.

Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

Li inseguirai nella tua ira, e li sterminerai di sotto i cieli dell’Eterno.