Job 9

Da tok Job til orde og sa:

Allora Giobbe rispose e disse:

Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

"Sì, certo, io so ch’egli e così; e come sarebbe il mortale giusto davanti a Dio?

Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

Se all’uomo piacesse di piatir con Dio, non potrebbe rispondergli sovra un punto fra mille.

Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

Dio è savio di cuore, è grande in potenza; chi gli ha tenuto fronte e se n’è trovato bene?

han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

Egli trasporta le montagne senza che se ne avvedano, nel suo furore le sconvolge.

som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

Egli scuote la terra dalle sue basi, e le sue colonne tremano.

som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

Comanda al sole, ed esso non si leva; mette un sigillo sulle stelle.

som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

Da solo spiega i cieli, e cammina sulle più alte onde del mare.

som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,

E’ il creatore dell’Orsa, d’Orione, delle Pleiadi, e delle misteriose regioni del cielo australe.

som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

Egli fa cose grandi e imperscrutabili, maraviglie senza numero.

Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

Ecco, ei mi passa vicino, ed io nol veggo; mi scivola daccanto e non me n’accorgo.

Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

Ecco afferra la preda, e chi si opporrà? Chi oserà dirgli: "Che fai?"

Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

Iddio non ritira la sua collera; sotto di lui si curvano i campioni della superbia.

Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

E io, come farei a rispondergli, a sceglier le mie parole per discuter con lui?

jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

Avessi anche ragione, non gli replicherei, ma chiederei mercé al mio giudice.

Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

S’io lo invocassi ed egli mi rispondesse, non però crederei che avesse dato ascolto alla mia voce;

han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

egli che mi piomba addosso dal seno della tempesta, che moltiplica senza motivo le mie piaghe,

som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

che non mi lascia riprender fiato, e mi sazia d’amarezza.

Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

Se si tratta di forza, ecco, egli è potente; se di diritto, ei dice: "Chi mi fisserà un giorno per comparire"?

Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

Fossi pur giusto, la mia bocca stessa mi condannerebbe; fossi pure integro, essa mi farebbe dichiarar perverso.

Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

Integro! Sì, lo sono! di me non mi preme, io disprezzo la vita!

Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

Per me è tutt’uno! perciò dico: "Egli distrugge ugualmente l’integro ed il malvagio.

Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

Se un flagello, a un tratto, semina la morte, egli ride dello sgomento degli innocenti.

Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

La terra è data in balìa dei malvagi; ei vela gli occhi ai giudici di essa; se non è lui, chi è dunque"?

Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

E i miei giorni se ne vanno più veloci d’un corriere; fuggono via senz’aver visto il bene;

de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

passan rapidi come navicelle di giunchi, come l’aquila che piomba sulla preda.

Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

Se dico: "Voglio dimenticare il mio lamento, deporre quest’aria triste e rasserenarmi",

da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

sono spaventato di tutti i miei dolori, so che non mi terrai per innocente.

Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

Io sarò condannato; perché dunque affaticarmi invano?

Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

Quand’anche mi lavassi con la neve e mi nettassi le mani col sapone,

da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

tu mi tufferesti nel fango d’una fossa, le mie vesti stesse m’avrebbero in orrore.

For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

Dio non è un uomo come me, perch’io gli risponda e che possiam comparire in giudizio assieme.

det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

Non c’è fra noi un arbitro, che posi la mano su tutti e due!

Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

Ritiri Iddio d’addosso a me la sua verga; cessi dallo spaventarmi il suo terrore;

Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.

allora io parlerò senza temerlo, giacché sento di non essere quel colpevole che sembro.