Job 8

Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Allora Bildad di Suach rispose e disse:
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
"Fino a quando terrai tu questi discorsi e saran le parole della tua bocca come un vento impetuoso?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Iddio perverte egli il giudizio? L’Onnipotente perverte egli la giustizia?
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Se i tuoi figliuoli han peccato contro lui, egli li ha dati in balìa del loro misfatto;
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
ma tu, se ricorri a Dio e implori grazia dall’Onnipotente,
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
se proprio sei puro e integro, certo egli sorgerà in tuo favore, e restaurerà la dimora della tua giustizia.
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
Così sarà stato piccolo il tuo principio, ma la tua fine sarà grande oltre modo.
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
Interroga le passate generazioni, rifletti sull’esperienza de’ padri;
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
giacché noi siam d’ieri e non sappiamo nulla; i nostri giorni sulla terra non son che un’ombra;
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
ma quelli certo t’insegneranno, ti parleranno, e dal loro cuore trarranno discorsi.
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Può il papiro crescere ove non c’è limo? Il giunco viene egli su senz’acqua?
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
Mentre son verdi ancora, e senza che li si tagli, prima di tutte l’erbe, seccano.
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Tale la sorte di tutti quei che dimenticano Dio, e la speranza dell’empio perirà.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
La sua baldanza è troncata, la sua fiducia e come una tela di ragno.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
Egli s’appoggia alla sua casa, ma essa non regge; vi s’aggrappa, ma quella non sta salda.
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
Egli verdeggia al sole, e i suoi rami si protendono sul suo giardino;
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
le sue radici s’intrecciano sul mucchio delle macerie, penetra fra le pietre della casa.
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
Ma divelto che sia dal suo luogo, questo lo rinnega e gli dice: "Non ti ho mai veduto!"
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Ecco il gaudio che gli procura la sua condotta! E dalla polvere altri dopo lui germoglieranno.
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
No, Iddio non rigetta l’uomo integro, ne porge aiuto a quelli che fanno il male.
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Egli renderà ancora il sorriso alla tua bocca, e sulle tue labbra metterà canti d’esultanza.
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
Quelli che t’odiano saran coperti di vergogna, e la tenda degli empi sparirà".