Job 37

Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

A tale spettacolo il cuor mi trema e balza fuor del suo luogo.

Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

Udite, udite il fragore della sua voce, il rombo che esce dalla sua bocca!

Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

Egli lo lancia sotto tutti i cieli e il suo lampo guizza fino ai lembi della terra.

Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

Dopo il lampo, una voce rugge; egli tuona con la sua voce maestosa; e quando s’ode la voce, il fulmine non e già più nella sua mano.

Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

Iddio tuona con la sua voce maravigliosamente; grandi cose egli fa che noi non intendiamo.

Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

Dice alla neve: "Cadi sulla terra!" lo dice al nembo della pioggia, al nembo delle piogge torrenziali.

Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.

Rende inerte ogni mano d’uomo, onde tutti i mortali, che son opera sua, imparino a conoscerlo.

Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

Le bestie selvagge vanno nel covo, e stan ritirate entro le tane.

Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

Dai recessi del sud viene l’uragano, dagli aquiloni il freddo.

Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

Al soffio di Dio si forma il ghiaccio e si contrae la distesa dell’acque.

Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

Egli carica pure le nubi d’umidità, disperde lontano le nuvole che portano i suoi lampi

og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

ed esse, da lui guidate, vanno vagando nei lor giri per eseguir quanto ei loro comanda sopra la faccia di tutta la terra;

enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

e le manda o come flagello, o come beneficio alla sua terra, o come prova della sua bontà.

Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

Porgi l’orecchio a questo, o Giobbe; fermati, e considera le maraviglie di Dio!

Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

Sai tu come Iddio le diriga e faccia guizzare il lampo dalle sue nubi?

Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

Conosci tu l’equilibrio delle nuvole, le maraviglie di colui la cui scienza è perfetta?

du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

Sai tu come mai gli abiti tuoi sono caldi quando la terra s’assopisce sotto il soffio dello scirocco?

Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

Puoi tu, come lui, distendere i cieli e farli solidi come uno specchio di metallo?

Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

Insegnaci tu che dirgli!… Nelle tenebre nostre, noi non abbiam parole.

Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

Gli si annunzierà forse ch’io voglio parlare? Ma chi mai può bramare d’essere inghiottito?

Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

Nessuno può fissare il sole che sfolgora ne’ cieli quando v’è passato il vento a renderli tersi.

Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

Dal settentrione viene l’oro; ma Dio è circondato da una maestà terribile;

Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

l’Onnipotente noi non lo possiam scoprire. Egli è grande in forza, in equità, in perfetta giustizia; egli non opprime alcuno.

Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

Perciò gli uomini lo temono; ei non degna d’uno sguardo chi si presume savio".