Job 27

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Giobbe riprese il suo discorso e disse:
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
"Come vive Iddio che mi nega giustizia, come vive l’Onnipotente che mi amareggia l’anima,
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
finché avrò fiato e il soffio di Dio sarà nelle mie nari,
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
le mie labbra, no, non diranno nulla d’ingiusto, e la mia lingua non proferirà falsità.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Lungi da me l’idea di darvi ragione! Fino all’ultimo respiro non mi lascerò togliere la mia integrità.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Ho preso a difendere la mia giustizia e non cederò; il cuore non mi rimprovera uno solo de’ miei giorni.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Sia trattato da malvagio il mio nemico e da perverso chi si leva contro di me!
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Quale speranza rimane mai all’empio quando Iddio gli toglie, gli rapisce l’anima?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
Iddio presterà egli orecchio al grido di lui, quando gli verrà sopra la distretta?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Potrà egli prendere il suo diletto nell’Onnipotente? invocare Iddio in ogni tempo?
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Io vi mostrerò il modo d’agire di Dio, non vi nasconderò i disegni dell’Onnipotente.
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Ma queste cose voi tutti le avete osservate e perché dunque vi perdete in vani discorsi?
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Ecco la parte che Dio riserba all’empio, l’eredità che l’uomo violento riceve dall’Onnipotente.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Se ha figli in gran numero son per la spada; la sua progenie non avrà pane da saziarsi.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
I superstiti son sepolti dalla morte, e le vedove loro non li piangono.
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Se accumula l’argento come polvere, se ammucchia vestiti come fango;
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
li ammucchia, sì, ma se ne vestirà il giusto, e l’argento l’avrà come sua parte l’innocente.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
La casa ch’ei si edifica è come quella della tignuola, come il capanno che fa il guardiano della vigna.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Va a letto ricco, ma per l’ultima volta; apre gli occhi e non è più.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Terrori lo sorprendono come acque; nel cuor della notte lo rapisce un uragano.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Il vento d’oriente lo porta via, ed egli se ne va; lo spazza in un turbine dal luogo suo.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Iddio gli scaglia addosso i suoi dardi, senza pietà, per quanto egli tenti di scampare a’ suoi colpi.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
La gente batte le mani quando cade, e fischia dietro a lui quando lascia il luogo dove stava.