II Corinthians 6

Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.
Come collaboratori di Dio, noi v’esortiamo pure a far sì che non abbiate ricevuta la grazia di Dio invano;
Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!
poiché egli dice: T’ho esaudito nel tempo accettevole, e t’ho soccorso nel giorno della salvezza. Eccolo ora il tempo accettevole; eccolo ora il giorno della salvezza!
Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,
Noi non diamo motivo di scandalo in cosa alcuna, onde il ministerio non sia vituperato;
men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,
ma in ogni cosa ci raccomandiamo come ministri di Dio per una grande costanza, per afflizioni, necessità, angustie,
under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;
battiture, prigionie, sommosse, fatiche, veglie, digiuni,
ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,
per purità, conoscenza, longanimità, benignità, per lo Spirito Santo, per carità non finta;
ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;
per la parola di verità, per la potenza di Dio; per le armi di giustizia a destra e a sinistra,
i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,
in mezzo alla gloria e all’ignominia, in mezzo alla buona ed alla cattiva riputazione; tenuti per seduttori, eppur veraci;
som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,
sconosciuti, eppur ben conosciuti; moribondi, eppur eccoci viventi; castigati, eppur non messi a morte;
som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
contristati, eppur sempre allegri; poveri, eppure arricchenti molti; non avendo nulla, eppur possedenti ogni cosa!
Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.
La nostra bocca vi ha parlato apertamente, o Corinzi; il nostro cuore s’è allargato.
I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.
Voi non siete allo stretto in noi, ma è il vostro cuore che si è ristretto.
Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!
Ora, per renderci il contraccambio (parlo come a figliuoli), allargate il cuore anche voi!
Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?
Non vi mettete con gl’infedeli sotto un giogo che non è per voi; perché qual comunanza v’è egli fra la giustizia e l’iniquità? O qual comunione fra la luce e le tenebre?
Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?
E quale armonia fra Cristo e Beliar? O che v’è di comune tra il fedele e l’infedele?
Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
E quale accordo fra il tempio di Dio e gl’idoli? Poiché noi siamo il tempio dell’Iddio vivente, come disse Iddio: Io abiterò in mezzo a loro e camminerò fra loro; e sarò loro Dio, ed essi saranno mio popolo.
Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,
Perciò Uscite di mezzo a loro e separatevene, dice il Signore, e non toccate nulla d’immondo; ed io v’accoglierò,
og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.
e vi sarò per Padre e voi mi sarete per figliuoli e per figliuole, dice il Signore onnipotente.