Matthew 14

På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
Abban az időben hírét hallá Heródes negyedes fejedelem Jézusnak,
og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
És monda szolgáinak: Ez ama Keresztelő János; ő támadt fel a halálból, és azért működnek benne az erők.
Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Mert Heródes elfogatta vala Jánost, és megkötöztetvén, tömlöczbe vetette vala Heródiásért, az ő testvérének, Fülöpnek feleségéért.
For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Mert ezt mondja vala néki János: Nem szabad néked ővele élned.
Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
De mikor meg akarta öletni, félt a sokaságtól, mert mint egy prófétát úgy tartják vala őt.
Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Hanem mikor a Heródes születése napját ünnepelék, tánczola a Heródiás leánya ő előttük, és megtetszék Heródesnek;
derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
Azért esküvéssel fogadá, hogy a mit kér, megadja néki.
Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
A leány pedig, anyja rábeszélésére, monda: Add ide nékem egy tálban a Keresztelő János fejét.
Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
És megszomorodék a király, de esküjéért és a vendégek miatt parancsolá, hogy adják oda.
og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
És elküldvén, fejét véteté Jánosnak a tömlöczben.
Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
És előhozák az ő fejét egy tálban, és adák a leánynak; az pedig vivé az ő anyjának.
Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
És előjövén az ő tanítványai, elvivék a testet, és eltemeték azt; és elmenvén, megjelenték Jézusnak.
Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
És mikor ezt meghallotta Jézus, elméne onnét hajón egy puszta helyre egyedül. A sokaság pedig ezt hallva, gyalog követé őt a városokból.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
És kimenvén Jézus, láta nagy sokaságot, és megszáná őket, és azoknak betegeit meggyógyítá.
Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Mikor pedig estveledék, hozzá menének az ő tanítványai, mondván: Puszta hely ez, és az idő már elmúlt; bocsásd el a sokaságot, hogy menjenek el a falvakba és vegyenek magoknak eleséget.
Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
Jézus pedig monda nékik: Nem szükség elmenniök; adjatok nékik ti enniök.
De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Azok pedig mondának néki: Nincsen itt, csupán öt kenyerünk és két halunk.
Men han sa: Hent dem hit til mig!
Ő pedig monda: Hozzátok azokat ide hozzám.
Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
És mikor megparancsolá a sokaságnak, hogy üljenek le a fűre, vevé az öt kenyeret és két halat, és szemeit az égre emelvén, hálákat ada; és megszegvén a kenyereket, adá a tanítványoknak, a tanítványok pedig a sokaságnak.
Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
És mindnyájan evének, és megelégedének; és felszedék a maradék darabokat, tizenkét teli kosárral.
Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
A kik pedig ettek vala, mintegy ötezeren valának férfiak, asszonyokon és gyermekeken kívül.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
És mindjárt kényszeríté Jézus az ő tanítványait, hogy szálljanak a hajóba és menjenek át előre a túlsó partra, míg ő elbocsátja a sokaságot.
Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
És a mint elbocsátá a sokaságot, felméne a hegyre, magánosan imádkozni. Mikor pedig beestveledék, egyedül vala ott.
Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
A hajó pedig immár a tenger közepén vala, a haboktól háborgattatva; mivelhogy a szél szembe fújt vala.
Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Az éjszaka negyedik részében pedig hozzájuk méne Jézus, a tengeren járván.
Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
És mikor látták a tanítványok, hogy ő a tengeren jára, megrémülének, mondván: Ez kísértet; és a félelem miatt kiáltozának.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
De Jézus azonnal szóla hozzájuk, mondván: Bízzatok; én vagyok, ne féljetek!
Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Péter pedig felelvén néki, monda: Uram, ha te vagy, parancsolj, hogy hozzád mehessek a vizeken.
Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Ő pedig monda: Jövel! És Péter kiszállván a hajóból, jár vala a vizeken, hogy Jézushoz menjen.
Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
De látva a nagy szelet, megrémüle; és a mikor kezd vala merülni, kiálta, mondván: Uram, tarts meg engem!
Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Jézus pedig azonnal kinyújtván kezét, megragadá őt, és monda néki: Kicsinyhitű, miért kételkedél?
Og da de steg i båten, la vinden sig.
És a mikor beléptek a hajóba, elállt a szél.
Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
A hajóban levők pedig hozzámenvén, leborulának előtte, mondván: Bizony, Isten Fia vagy!
Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
És általkelvén, eljutának Genezáret földére.
Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
És mikor megismerték őt annak a helynek lakosai, szétküldének abba az egész környékbe, és minden beteget hozzá hozának;
og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
És kérik vala őt, hogy csak az ő ruhájának peremét illethessék. És a kik illeték vala, mindnyájan meggyógyulának.