Luke 23

Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
És fölkelvén az ő egész sokaságuk, vivék őt Pilátushoz.
og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
És kezdék őt vádolni, mondván: Úgy találtuk, hogy ez a népet félrevezeti, és tiltja a császár adójának fizetését, mivelhogy ő magát ama király Krisztusnak mondja.
Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
Pilátus pedig megkérdé őt, mondván: Te vagy-é a zsidók királya? És ő felelvén néki, monda: Te mondod!
Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Monda pedig Pilátus a főpapoknak és a sokaságnak: Semmi bűnt nem találok ez emberben.
Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
De azok erősködének, mondván: A népet felzendíti, tanítván az egész Júdeában, elkezdve Galileától mind idáig.
Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
Pilátus pedig Galileát hallván, megkérdé, vajjon galileai ember-é ő?
og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
És mikor megtudta, hogy ő a Héródes hatósága alá tartozik, Héródeshez küldé őt, mivelhogy az is Jeruzsálemben vala azokban a napokban.
Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
Héródes pedig Jézust látván igen megörüle: mert sok időtől fogva kívánta őt látni, mivelhogy sokat hallott ő felőle, és reménylé, hogy majd valami csodát lát, melyet ő tesz.
Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
Kérdezé pedig őt sok beszéddel; de ő semmit nem felele néki.
Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
*Ott* állanak vala pedig a főpapok és az írástudók, teljes igyekezettel vádolván őt.
Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Héródes pedig az ő katonáival egybe semminek állítván és kicsúfolván őt, minekutána felöltöztette fényes ruhába, visszaküldé Pilátushoz.
Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
És az napon lőnek barátok egymással Pilátus és Héródes; mert az előtt ellenségeskedésben valának egymással.
Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Pilátus pedig a főpapokat, főembereket és a népet egybegyűjtvén,
og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
Monda nékik: Ide hoztátok nékem ez embert, mint a ki a népet félrevezeti: és ímé én ti előttetek kivallatván, semmi olyan bűnt nem találtam ez emberben, a mivel őt vádoljátok:
Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
De még Héródes sem; mert titeket ő hozzá igazítálak; és ímé semmi halálra való dolgot nem cselekedett ő.
Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Megfenyítvén azért őt, elbocsátom.
Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
Kell vala pedig elbocsátania nékik ünnepenként egy *foglyot.*
De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
De felkiálta az egész sokaság, mondván: Vidd el ezt, és bocsásd el nékünk Barabbást!
Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
Ki a városban lett valami lázadásért és gyilkosságért vettetett a tömlöczbe.
Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
Pilátus azért ismét felszólala, el akarván bocsátani Jézust;
Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
De azok ellene kiáltának, mondván: Feszítsd meg! Feszítsd meg őt!
Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Ő pedig harmadszor *is* monda nékik: Mert mi gonoszt tett ez? Semmi halálra való bűnt nem találtam ő benne; megfenyítvén azért őt, elbocsátom!
Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
Azok pedig nagy fenszóval sürgeték, kérvén, hogy megfeszíttessék; és az ő szavok és a főpapoké erőt vesz vala.
Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
És Pilátus megítélé, hogy meglegyen, a mit kérnek vala.
og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
És elbocsátá nékik azt, a ki lázadásért és gyilkosságért vettetett a tömlöczbe, a kit kértek vala; Jézust pedig kiszolgáltatá az ő akaratuknak.
Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
Mikor azért elvivék őt, egy Czirénebeli Simont megragadván, ki a mezőről jöve, arra tevék a keresztfát, hogy vigye Jézus után.
Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
Követé pedig őt a népnek és az asszonyoknak nagy sokasága, a kik gyászolák és siraták őt.
Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
Jézus pedig hozzájok fordulván, monda: Jeruzsálem leányai, ne sírjatok én rajtam, hanem ti magatokon sírjatok, és a ti magzataitokon.
For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
Mert ímé jőnek napok, melyeken ezt mondják: Boldogok a meddők, és a mely méhek nem szültek, és az emlők, melyek nem szoptattak!
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
Akkor kezdik mondani a hegyeknek: Essetek mi reánk; és a halmoknak: Borítsatok el minket!
For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
Mert ha a zöldelő fán ezt mívelik, mi esik a száraz *fán?*
Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
Vivének pedig két másikat is, *két *gonosztevőt ő vele, hogy megölessenek.
Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
Mikor pedig elmenének a helyre, mely Koponya *helyének* mondatik, ott megfeszíték őt és a gonosztevőket, egyiket jobbkéz felől, a másikat balkéz felől.
Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
Jézus pedig monda: Atyám! bocsásd meg nékik; mert nem tudják mit cselekesznek. Elosztván pedig az ő ruháit, vetének reájok sorsot.
Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
És a nép megálla nézni. Csúfolák pedig őt a főemberek is azokkal egybe, mondván: Egyebeket megtartott, tartsa meg magát, ha ő a Krisztus, az Istennek ama választottja.
Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
Csúfolák pedig őt a vitézek is, odajárulván és eczettel kínálván őt.
Er du jødenes konge, da frels dig selv!
És ezt mondván néki: Ha te vagy a zsidóknak ama Királya, szabadítsd meg magadat!
Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
Vala pedig egy felirat is fölébe írva görög, római és zsidó betűkkel: Ez a zsidóknak ama Királya.
En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
A felfüggesztett gonosztevők közül pedig az egyik szidalmazá őt, mondván: Ha te vagy a Krisztus, szabadítsd meg magadat, minket is!
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
Felelvén pedig a másik, megdorgálá őt, mondván: Az Istent sem féled-e te? Hiszen te ugyanazon ítélet alatt vagy!
Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
És mi ugyan méltán; mert a mi cselekedetünknek méltó büntetését vesszük: ez pedig semmi méltatlan dolgot nem cselekedett.
Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
És monda Jézusnak: Uram, emlékezzél meg én rólam, mikor eljősz a te országodban!
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
És monda néki Jézus: Bizony mondom néked: Ma velem leszel a paradicsomban.
Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Vala pedig mintegy hat óra, és sötétség lőn az egész tartományban mind kilencz órakorig.
og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
És meghomályosodék a nap, és a templom kárpitja középen ketté hasada.
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
És kiáltván Jézus nagy szóval, monda: Atyám, a te kezeidbe *teszem le* az én lelkemet. És ezeket mondván, meghala.
Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Látván pedig a százados, a mi történt, dicsőíté az Istent, mondván: Bizony ez ember igaz vala.
Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
És az egész sokaság, mely e dolognak látására ment oda, látván azokat, a mik történtek, mellét verve megtére.
Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
Az ő ismerősei pedig mind, és az asszonyok, a kik Galileából követék őt, távol állának, nézvén ezeket.
Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
És ímé egy ember, kinek József vala neve, tanácsbeli, jó és igaz férfiú,
han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
Ki nem vala részes azoknak tanácsában és cselekedetében, Arimathiából, a zsidók városából való, ki maga is várja vala az Istennek országát;
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
Ez oda menvén Pilátushoz, elkéré a Jézus testét.
og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
És levévén azt, begöngyölé azt gyolcsba, és helyhezteté azt egy sziklába vágott sírboltba, melyben még senki sem feküdt.
Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
És az a nap péntek vala, és szombat virrada rá.
Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
Az *őt* követő asszonyok is pedig, kik vele Galileából jöttek, megnézék a sírt, és hogy miképen helyeztetett el az ő teste.
Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Visszatérvén pedig, készítének fűszerszámokat és keneteket. * (Luke 23:57) És szombaton nyugovának a parancsolat szerint. *