Job 40

Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
Ekkor szóla az Úr Jóbnak a forgószélből, és monda:
Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
Nosza! övezd fel, mint férfi, derekadat; én kérdezlek, te pedig taníts engem!
Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
Avagy semmivé teheted-é te az én igazságomat; kárhoztathatsz-é te engem azért, hogy te igaz légy?
Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
És van-é ugyanolyan karod, mint az Istennek, mennydörgő hangon szólasz- é, mint ő?
Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
Ékesítsd csak fel magadat fénynyel és méltósággal, ruházd fel magadat dicsőséggel és fenséggel!
La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
Öntsd ki haragodnak tüzét, és láss meg minden kevélyt és alázd meg őket!
Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
Láss meg minden kevélyt és törd meg őket, és a gonoszokat az ő helyükön tipord le!
Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
Rejtsd el őket együvé a porba, orczájukat kösd be mélységes sötéttel:
Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
Akkor én is dicsőítlek, hogy megtartott téged a te jobbkezed!
Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.
Nézd csak a behemótot, a melyet én teremtettem, a miként téged is, fűvel él, mint az ökör!
Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
Nézd csak az erejét az ő ágyékában, és az ő erősségét hasának izmaiban!
Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
Kiegyenesíti farkát, mint valami czédrust, lágyékának inai egymásba fonódnak.
Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
Csontjai érczcsövek, lábszárai, mint a vasrudak.
Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.
Az Isten alkotásainak remeke ez, az ő teremtője adta meg néki fegyverét.
Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
Mert füvet teremnek számára a hegyek, és a mező minden vadja ott játszadozik.
Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
Lótuszfák alatt heverész, a nádak és mocsarak búvóhelyein.
Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
Befedezi őt a lótuszfák árnyéka, *és* körülveszik őt a folyami fűzfák.
Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
Ha árad is a folyó, nem siet; bizton van, ha szájához a Jordán csapna is.
Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
Megfoghatják-é őt szemei láttára, vagy átfúrhatják-é az orrát tőrökkel?!
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker? Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene? Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner? Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen! Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.