Isaiah 32

Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Ímé, igazság szerint uralkodik a király, és a fejedelmek fők lesznek az ítélettételben;
og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
Olyan lesz mindegyik, mint a rejtek szél ellen, mint oltalom zivatar ellen, mint patakok száraz vidéken, mint nagy kőszál árnyéka a szomjúhozó földön.
Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
És nem lesznek zárva többé a látóknak szemei, és a hallók fülei figyelmeznek;
de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
A hebehurgyák szíve ismerni tanul, és a dadogóknak nyelve gyorsan és világosan szól.
Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
Nem nevezik a bolondot többé nemesnek, és a csalárdot sem hívják nagylelkűnek.
For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
Mert a bolond *csak* bolondot beszél, és az ő szíve hamisságot forral, hogy istentelenséget cselekedjék, és szóljon az Úr ellen tévelygést, hogy az éhező lelkét éhen hagyja, és a szomjazó italát elvegye.
Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
A csalárdnak eszközei csalárdok, ő álnokságot tervel, hogy elveszesse az alázatosokat hazug beszéddel, ha a szegény igazat szólna is.
Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
De a nemes nemes dolgokat tervel, és a nemes dolgokban meg is marad.
I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Ti gondtalan asszonyok, keljetek fel, halljátok szavam', és ti elbizakodott leányzók, vegyétek füleitekbe beszédem'!
Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
Kevés idő multán megháborodtok ti elbizakodottak, mert elvész a szüret, és gyümölcsszedés sem lesz.
Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Reszkessetek, ti gondtalanok, rettenjetek meg, ti elbizakodottak; vetkezzetek mezítelenre és övezzétek fel ágyékaitokat gyászruhával.
De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
Gyászolják az emlőket, a szép mezőket, a termő szőlőtőket.
På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
Népemnek földét tüske, tövis verte fel, és az örvendő városnak minden öröm-házait;
For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
A paloták elhagyatvák, a város zaja elnémult, torony és bástya barlangokká lettek örökre, hol a vadszamár kedvére él, a nyájak meg legelnek.
inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
Míglen kiöntetik reánk a lélek a magasból, és lészen a puszta termőfölddé, és a termőföld erdőnek tartatik;
Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
És lakozik a pusztában jogosság, és igazság fog ülni a termőföldön;
Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
És lesz az igazság műve békesség, és az igazság gyümölcse nyugalom és biztonság mindörökké.
Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
Népem békesség hajlékában lakozik, biztonság sátraiban, gondtalan nyugalomban.
Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
De jégeső hull és megdől az erdő, és a város elsülyedve elsülyed!
Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
Oh boldogok ti, a kik minden vizek mellett vettek, és szabadon eresztitek a barmok és szamarak lábait!