Proverbs 7

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
हे मेरे पुत्र, मेरे वचनों को पाल और अपने मन में मेरे आदेश संचित कर।
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
मेरे आदेशों का पालन करता रहा तो तू जीवन पायेगा। तू मेरे उपदेशों को अपनी आँखों की पुतली सरीखा सम्भाल कर रख।
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
उनको अपनी उंगलियों पर बाँध ले, तू अपने हृदय पटल पर उनको लिख ले।
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
बुद्ध से कह, “तू मेरी बहन है” और तू समझ बूझ को अपनी कुटुम्बी जन कह।
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
वे ही तुझको उस कुलटा से और स्वेच्छाचारिणी पत्नी के लुभावनें वचनों से बचायेंगे।
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
एक दिन मैंने अपने घर की खिड़की के झरोखे से झाँका,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
सरल युवकों के बीच एक ऐसा नवयुवक देखा जिसको भले—बुरे की पहचान नहीं थी।
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
वह उसी गली से होकर, उसी कुलटा के नुक्कड़ के पास से जा रहा था। वह उसके ही घर की तरफ बढ़ता जा रहा था।
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
सूरज शाम के धुंधलके में डूबता था, रात के अन्धेरे की तहें जमती जाती थी।
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
तभी कोई कामिनी उससे मिलने के लिये निकल कर बाहर आई। वह वेश्या के वेश में सजी हुई थी। उसकी इच्छाओं में कपट छुपा था।
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
वह वाचाल और निरंकुश थी। उसके पैर कभी घर में नहीं टिकते थे।
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
वह कभी — कभी गलियों में, कभी चौराहों पर, और हर किसी नुक्कड़ पर घात लगाती थी।
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
उसने उसे रोक लिया और उसे पकड़ा। उसने उसे निर्लज्ज मुख से चूम लिया, फिर उससे बोली,
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“आज मुझे मौत्री भेंट अर्पित करनी थी। मैंने अपनी मन्नत पूरी कर ली है। मैंने जो प्रतिज्ञा की थी, दे दिया है। उसका कुछ भाग मैं घर ले जा रही हूँ। अब मेरे पास बहुतेरे खाने के लिये है!
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
इसलिये मैं तुझसे मिलने बाहर आई। मैं तुझे खोजती रही और तुझको पा लिया।
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
मैंने मिस्र के मलमल की रंगों भरी चादर से सेज सजाई है।
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
मैंने अपनी सेज को गंधरस, दालचीनी और अगर गंध से सुगन्धित किया है।
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
तू मेरे पास आ जा। भोर की किरण चूर हुए, प्रेम की दाखमधु पीते रहें। आ, हम परस्पर प्रेम से भोग करें।
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
मेरे पति घर पर नहीं है। वह दूर यात्रा पर गया है।
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
वह अपनी थैली धन से भर कर ले गया है और पूर्णमासी तक घर पर नहीं होगा।”
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
उसने उसे लुभावने शब्दों से मोह लिया। उसको मीठी मधुर वाणी से फुसला लिया।
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
वह तुरन्त उसके पीछे ऐसे हो लिया जैसे कोई बैल वध के लिये खिंचा चला जाये। जैसे कोई निरा मूर्ख जाल में पैर धरे।
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
जब तक एक तीर उसका हृदय नहीं बेधेगा तब तक वह उस पक्षी सा जाल पर बिना यह जाने टूट पड़ेगा कि जाल उसके प्राण हर लेगा।
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
सो मेरे पुत्रों, अब मेरी बात सुनो और जो कुछ मैं कहता हूँ उस पर ध्यान धरो।
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
अपना मन कुलटा की राहों में मत खिंचने दो अथवा उसे उसके मार्गो पर मत भटकने दो।
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
कितने ही शिकार उसने मार गिरायें हैं। उसने जिनको मारा उनका जमघट बहुत बड़ा है।
fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.
उस का घर वह राजमार्ग है जो कब्र को जाता है और नीचे मृत्यु की काल—कोठरी में उतरता है!