Romans 9

Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
אמת אני מדבר במשיח ולא אשקף ודעתי מעידה לי ברוח הקדש׃
at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
כי גדול עצבוני ואין קץ לדאבון לבי׃
For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
כי מי יתן היתי אני מחרם מן המשיח בעד אחי שארי ובשרי׃
de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
אשר הם בני ישראל ויש להם משפט הבנים והכבוד והבריתות ומתן התורה והעבודה וההבטחות׃
de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.
ולהם האבות ואשר מהם יצא המשיח לפי בשרו אשר הוא אל על הכל מברך לעולמים אמן׃
Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
אבל לא כאלו נפל דבר אלהים ארצה כי לא כל אשר הם מישראל גם ישראל המה׃
heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
ולא על היותם זרע אברהם כלם בנים הם כי ביצחק יקרא לך זרע׃
det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
כלומר לא בני הבשר המה בני האלהים כי אם בני ההבטחה הם הנחשבים לזרע׃
for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
כי דבר הבטחה הוא מה שנאמר למועד אשוב ולשרה בן׃
Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
ולא זאת בלבד כי כן היה גם ברבקה בהיותה הרה לאחד ליצחק אבינו׃
For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
כי בטרם ילדו בניה ועוד לא עשו טוב או רע למען תקום עצת האלהים כפי בחירתו לא מתוך מעשים כי אם כרצון הקרא׃
da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
נאמר לה כי רב יעבד צעיר׃
som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
ככתוב ואהב את יעקב ואת עשו שנאתי׃
Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
אם כן מה נאמר הכי יש עול באלהים חלילה׃
for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
כי למשה אמר וחנתי את אשר אחן ורחמתי את אשר ארחם׃
Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
ועל כן אין הדבר לא ביד הרצה ולא ביד הרץ כי אם ביד האלהים המרחם׃
For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
כי כן הכתוב אמר לפרעה בעבור זאת העמדתיך בעבור הראתך את כחי ולמען ספר שמי בכל הארץ׃
Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
ויוצא מזה כי את אשר יחפץ יחננו ואת אשר יחפץ יקשהו׃
Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
וכי תאמר אלי מדוע יוכיח עוד נגד רצונו מי יתיצב׃
Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
אמנם בן אדם מי אתה אשר תריב את האלהים היאמר יצר ליצרו למה ככה עשיתני׃
Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
אם אין רשות ליצר על החמר לעשות מגלם אחד כלי אחד לכבוד ואחד לקלון׃
Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
ומה אפוא אם האלהים החפץ להראות זעמו ולהודיע גבורתו נשא בכל ארך רוחו את כלי הזעם הנכונים לאבדון׃
så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
להודיע גם את עשר כבודו על כלי החנינה אשר יעדם לכבוד׃
Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
והם אנחנו אשר קראם לא מן היהודים בלבד כי אף מן הגוים׃
som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
כדברו בהושע אקרא ללא עמי עמי וללא רחמה רחמה׃
og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
והיה במקום אשר יאמר להם לא עמי אתם יאמר להם בני אל חי׃
Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
וישעיהו צוח על ישראל כי אם יהיה מספר בני ישראל כחול הים שאר ישוב בו כליון חרוץ שוטף צדקה׃
for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
כי כלה ונחרצה אדני עשה בקרב הארץ׃
Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
וכאשר אמר ישעיהו לפנים לולי יהוה צבאות הותיר לנו שריד כמעט כסדם היינו לעמרה דמינו׃
Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
ועתה מה נאמר הגוים אשר לא רדפו אחרי הצדקה השיגו את הצדקה היא הצדקה אשר מתוך האמונה׃
Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
וישראל בבקשו אחרי תורת צדקה לתורת הצדקה לא הגיע׃
Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
ועל מה יען אשר לא מאמונה דרשוה כי אם ממעשים כי התנגפו באבן נגף׃
som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
ככתוב הנני יסד בציון אבן נגף וצור מכשול וכל המאמין בו לא יבוש׃