Psalms 139

Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
למנצח לדוד מזמור יהוה חקרתני ותדע׃
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
אתה ידעת שבתי וקומי בנתה לרעי מרחוק׃
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
ארחי ורבעי זרית וכל דרכי הסכנתה׃
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
כי אין מלה בלשוני הן יהוה ידעת כלה׃
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
אחור וקדם צרתני ותשת עלי כפכה׃
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
פלאיה דעת ממני נשגבה לא אוכל לה׃
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
אנה אלך מרוחך ואנה מפניך אברח׃
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
אם אסק שמים שם אתה ואציעה שאול הנך׃
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
אשא כנפי שחר אשכנה באחרית ים׃
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
גם שם ידך תנחני ותאחזני ימינך׃
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
ואמר אך חשך ישופני ולילה אור בעדני׃
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
גם חשך לא יחשיך ממך ולילה כיום יאיר כחשיכה כאורה׃
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
כי אתה קנית כליתי תסכני בבטן אמי׃
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
אודך על כי נוראות נפליתי נפלאים מעשיך ונפשי ידעת מאד׃
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
לא נכחד עצמי ממך אשר עשיתי בסתר רקמתי בתחתיות ארץ׃
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
גלמי ראו עיניך ועל ספרך כלם יכתבו ימים יצרו ולא אחד בהם׃
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
ולי מה יקרו רעיך אל מה עצמו ראשיהם׃
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
אספרם מחול ירבון הקיצתי ועודי עמך׃
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
אם תקטל אלוה רשע ואנשי דמים סורו מני׃
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
אשר יאמרך למזמה נשא לשוא עריך׃
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
הלוא משנאיך יהוה אשנא ובתקוממיך אתקוטט׃
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
תכלית שנאה שנאתים לאויבים היו לי׃
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
חקרני אל ודע לבבי בחנני ודע שרעפי׃
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
וראה אם דרך עצב בי ונחני בדרך עולם׃