Psalms 109

Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
למנצח לדוד מזמור אלהי תהלתי אל תחרש׃
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
כי פי רשע ופי מרמה עלי פתחו דברו אתי לשון שקר׃
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
ודברי שנאה סבבוני וילחמוני חנם׃
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
תחת אהבתי ישטנוני ואני תפלה׃
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
וישימו עלי רעה תחת טובה ושנאה תחת אהבתי׃
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
הפקד עליו רשע ושטן יעמד על ימינו׃
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
בהשפטו יצא רשע ותפלתו תהיה לחטאה׃
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
יהיו ימיו מעטים פקדתו יקח אחר׃
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
יהיו בניו יתומים ואשתו אלמנה׃
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
ונוע ינועו בניו ושאלו ודרשו מחרבותיהם׃
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
ינקש נושה לכל אשר לו ויבזו זרים יגיעו׃
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
אל יהי לו משך חסד ואל יהי חונן ליתומיו׃
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
יהי אחריתו להכרית בדור אחר ימח שמם׃
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
יזכר עון אבתיו אל יהוה וחטאת אמו אל תמח׃
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
יהיו נגד יהוה תמיד ויכרת מארץ זכרם׃
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
יען אשר לא זכר עשות חסד וירדף איש עני ואביון ונכאה לבב למותת׃
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
ויאהב קללה ותבואהו ולא חפץ בברכה ותרחק ממנו׃
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
וילבש קללה כמדו ותבא כמים בקרבו וכשמן בעצמותיו׃
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
תהי לו כבגד יעטה ולמזח תמיד יחגרה׃
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
זאת פעלת שטני מאת יהוה והדברים רע על נפשי׃
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
ואתה יהוה אדני עשה אתי למען שמך כי טוב חסדך הצילני׃
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
כי עני ואביון אנכי ולבי חלל בקרבי׃
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
כצל כנטותו נהלכתי ננערתי כארבה׃
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
ברכי כשלו מצום ובשרי כחש משמן׃
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
ואני הייתי חרפה להם יראוני יניעון ראשם׃
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
עזרני יהוה אלהי הושיעני כחסדך׃
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
וידעו כי ידך זאת אתה יהוה עשיתה׃
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
יקללו המה ואתה תברך קמו ויבשו ועבדך ישמח׃
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
ילבשו שוטני כלמה ויעטו כמעיל בשתם׃
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
אודה יהוה מאד בפי ובתוך רבים אהללנו׃
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
כי יעמד לימין אביון להושיע משפטי נפשו׃