Psalms 106

Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
הללויה הודו ליהוה כי טוב כי לעולם חסדו׃
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
מי ימלל גבורות יהוה ישמיע כל תהלתו׃
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
אשרי שמרי משפט עשה צדקה בכל עת׃
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
זכרני יהוה ברצון עמך פקדני בישועתך׃
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
לראות בטובת בחיריך לשמח בשמחת גויך להתהלל עם נחלתך׃
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
חטאנו עם אבותינו העוינו הרשענו׃
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
אבותינו במצרים לא השכילו נפלאותיך לא זכרו את רב חסדיך וימרו על ים בים סוף׃
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
ויושיעם למען שמו להודיע את גבורתו׃
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
ויגער בים סוף ויחרב ויוליכם בתהמות כמדבר׃
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
ויושיעם מיד שונא ויגאלם מיד אויב׃
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
ויכסו מים צריהם אחד מהם לא נותר׃
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
ויאמינו בדבריו ישירו תהלתו׃
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
מהרו שכחו מעשיו לא חכו לעצתו׃
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
ויתאוו תאוה במדבר וינסו אל בישימון׃
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
ויתן להם שאלתם וישלח רזון בנפשם׃
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
ויקנאו למשה במחנה לאהרן קדוש יהוה׃
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
תפתח ארץ ותבלע דתן ותכס על עדת אבירם׃
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
ותבער אש בעדתם להבה תלהט רשעים׃
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
יעשו עגל בחרב וישתחוו למסכה׃
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
וימירו את כבודם בתבנית שור אכל עשב׃
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
שכחו אל מושיעם עשה גדלות במצרים׃
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
נפלאות בארץ חם נוראות על ים סוף׃
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
ויאמר להשמידם לולי משה בחירו עמד בפרץ לפניו להשיב חמתו מהשחית׃
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
וימאסו בארץ חמדה לא האמינו לדברו׃
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
וירגנו באהליהם לא שמעו בקול יהוה׃
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
וישא ידו להם להפיל אותם במדבר׃
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
ולהפיל זרעם בגוים ולזרותם בארצות׃
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
ויצמדו לבעל פעור ויאכלו זבחי מתים׃
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
ויכעיסו במעלליהם ותפרץ בם מגפה׃
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
ויעמד פינחס ויפלל ותעצר המגפה׃
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
ותחשב לו לצדקה לדר ודר עד עולם׃
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
ויקציפו על מי מריבה וירע למשה בעבורם׃
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
כי המרו את רוחו ויבטא בשפתיו׃
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
לא השמידו את העמים אשר אמר יהוה להם׃
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
ויתערבו בגוים וילמדו מעשיהם׃
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
ויעבדו את עצביהם ויהיו להם למוקש׃
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
ויזבחו את בניהם ואת בנותיהם לשדים׃
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
וישפכו דם נקי דם בניהם ובנותיהם אשר זבחו לעצבי כנען ותחנף הארץ בדמים׃
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
ויטמאו במעשיהם ויזנו במעלליהם׃
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
ויחר אף יהוה בעמו ויתעב את נחלתו׃
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
ויתנם ביד גוים וימשלו בהם שנאיהם׃
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
וילחצום אויביהם ויכנעו תחת ידם׃
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
פעמים רבות יצילם והמה ימרו בעצתם וימכו בעונם׃
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
וירא בצר להם בשמעו את רנתם׃
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
ויזכר להם בריתו וינחם כרב חסדו׃
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
ויתן אותם לרחמים לפני כל שוביהם׃
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
הושיענו יהוה אלהינו וקבצנו מן הגוים להדות לשם קדשך להשתבח בתהלתך׃
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
ברוך יהוה אלהי ישראל מן העולם ועד העולם ואמר כל העם אמן הללו יה׃