Psalms 104

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
ברכי נפשי את יהוה יהוה אלהי גדלת מאד הוד והדר לבשת׃
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
עטה אור כשלמה נוטה שמים כיריעה׃
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
המקרה במים עליותיו השם עבים רכובו המהלך על כנפי רוח׃
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
עשה מלאכיו רוחות משרתיו אש להט׃
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
יסד ארץ על מכוניה בל תמוט עולם ועד׃
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
תהום כלבוש כסיתו על הרים יעמדו מים׃
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
מן גערתך ינוסון מן קול רעמך יחפזון׃
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
יעלו הרים ירדו בקעות אל מקום זה יסדת להם׃
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
גבול שמת בל יעברון בל ישובון לכסות הארץ׃
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
המשלח מעינים בנחלים בין הרים יהלכון׃
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
ישקו כל חיתו שדי ישברו פראים צמאם׃
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
עליהם עוף השמים ישכון מבין עפאים יתנו קול׃
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
משקה הרים מעליותיו מפרי מעשיך תשבע הארץ׃
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
מצמיח חציר לבהמה ועשב לעבדת האדם להוציא לחם מן הארץ׃
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
ויין ישמח לבב אנוש להצהיל פנים משמן ולחם לבב אנוש יסעד׃
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
ישבעו עצי יהוה ארזי לבנון אשר נטע׃
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
אשר שם צפרים יקננו חסידה ברושים ביתה׃
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
הרים הגבהים ליעלים סלעים מחסה לשפנים׃
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
עשה ירח למועדים שמש ידע מבואו׃
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
תשת חשך ויהי לילה בו תרמש כל חיתו יער׃
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
הכפירים שאגים לטרף ולבקש מאל אכלם׃
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
תזרח השמש יאספון ואל מעונתם ירבצון׃
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
יצא אדם לפעלו ולעבדתו עדי ערב׃
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
מה רבו מעשיך יהוה כלם בחכמה עשית מלאה הארץ קנינך׃
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
זה הים גדול ורחב ידים שם רמש ואין מספר חיות קטנות עם גדלות׃
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
שם אניות יהלכון לויתן זה יצרת לשחק בו׃
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
כלם אליך ישברון לתת אכלם בעתו׃
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
תתן להם ילקטון תפתח ידך ישבעון טוב׃
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
תסתיר פניך יבהלון תסף רוחם יגועון ואל עפרם ישובון׃
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
תשלח רוחך יבראון ותחדש פני אדמה׃
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
יהי כבוד יהוה לעולם ישמח יהוה במעשיו׃
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
המביט לארץ ותרעד יגע בהרים ויעשנו׃
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
אשירה ליהוה בחיי אזמרה לאלהי בעודי׃
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
יערב עליו שיחי אנכי אשמח ביהוה׃
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
יתמו חטאים מן הארץ ורשעים עוד אינם ברכי נפשי את יהוה הללו יה׃