Job 9

Da tok Job til orde og sa:
ויען איוב ויאמר׃
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
אמנם ידעתי כי כן ומה יצדק אנוש עם אל׃
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
אם יחפץ לריב עמו לא יעננו אחת מני אלף׃
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
חכם לבב ואמיץ כח מי הקשה אליו וישלם׃
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
המעתיק הרים ולא ידעו אשר הפכם באפו׃
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
המרגיז ארץ ממקומה ועמודיה יתפלצון׃
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
האמר לחרס ולא יזרח ובעד כוכבים יחתם׃
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
נטה שמים לבדו ודורך על במתי ים׃
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
עשה עש כסיל וכימה וחדרי תמן׃
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
עשה גדלות עד אין חקר ונפלאות עד אין מספר׃
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
הן יעבר עלי ולא אראה ויחלף ולא אבין לו׃
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
הן יחתף מי ישיבנו מי יאמר אליו מה תעשה׃
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
אלוה לא ישיב אפו תחתו שחחו עזרי רהב׃
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
אף כי אנכי אעננו אבחרה דברי עמו׃
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
אשר אם צדקתי לא אענה למשפטי אתחנן׃
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
אם קראתי ויענני לא אאמין כי יאזין קולי׃
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
אשר בשערה ישופני והרבה פצעי חנם׃
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
לא יתנני השב רוחי כי ישבעני ממררים׃
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
אם לכח אמיץ הנה ואם למשפט מי יועידני׃
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
אם אצדק פי ירשיעני תם אני ויעקשני׃
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
תם אני לא אדע נפשי אמאס חיי׃
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
אחת היא על כן אמרתי תם ורשע הוא מכלה׃
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
אם שוט ימית פתאם למסת נקים ילעג׃
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
ארץ נתנה ביד רשע פני שפטיה יכסה אם לא אפוא מי הוא׃
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
וימי קלו מני רץ ברחו לא ראו טובה׃
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
חלפו עם אניות אבה כנשר יטוש עלי אכל׃
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
אם אמרי אשכחה שיחי אעזבה פני ואבליגה׃
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
יגרתי כל עצבתי ידעתי כי לא תנקני׃
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
אנכי ארשע למה זה הבל איגע׃
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
אם התרחצתי במו שלג והזכותי בבר כפי׃
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
אז בשחת תטבלני ותעבוני שלמותי׃
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
כי לא איש כמני אעננו נבוא יחדו במשפט׃
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
לא יש בינינו מוכיח ישת ידו על שנינו׃
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
יסר מעלי שבטו ואמתו אל תבעתני׃
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
אדברה ולא איראנו כי לא כן אנכי עמדי׃