Job 39

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
הידעת עת לדת יעלי סלע חלל אילות תשמר׃
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
תספר ירחים תמלאנה וידעת עת לדתנה׃
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
תכרענה ילדיהן תפלחנה חבליהם תשלחנה׃
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
יחלמו בניהם ירבו בבר יצאו ולא שבו למו׃
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
מי שלח פרא חפשי ומסרות ערוד מי פתח׃
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
אשר שמתי ערבה ביתו ומשכנותיו מלחה׃
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
ישחק להמון קריה תשאות נוגש לא ישמע׃
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
יתור הרים מרעהו ואחר כל ירוק ידרוש׃
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
היאבה רים עבדך אם ילין על אבוסך׃
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
התקשר רים בתלם עבתו אם ישדד עמקים אחריך׃
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
התבטח בו כי רב כחו ותעזב אליו יגיעך׃
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
התאמין בו כי ישוב זרעך וגרנך יאסף׃
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
כנף רננים נעלסה אם אברה חסידה ונצה׃
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
כי תעזב לארץ בציה ועל עפר תחמם׃
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
ותשכח כי רגל תזורה וחית השדה תדושה׃
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
הקשיח בניה ללא לה לריק יגיעה בלי פחד׃
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
כי השה אלוה חכמה ולא חלק לה בבינה׃
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
כעת במרום תמריא תשחק לסוס ולרכבו׃
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
התתן לסוס גבורה התלביש צוארו רעמה׃
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
התרעישנו כארבה הוד נחרו אימה׃
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
יחפרו בעמק וישיש בכח יצא לקראת נשק׃
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
ישחק לפחד ולא יחת ולא ישוב מפני חרב׃
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
עליו תרנה אשפה להב חנית וכידון׃
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
ברעש ורגז יגמא ארץ ולא יאמין כי קול שופר׃
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
בדי שפר יאמר האח ומרחוק יריח מלחמה רעם שרים ותרועה׃
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
המבינתך יאבר נץ יפרש כנפו לתימן׃
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
אם על פיך יגביה נשר וכי ירים קנו׃
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
סלע ישכן ויתלנן על שן סלע ומצודה׃
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
משם חפר אכל למרחוק עיניו יביטו׃
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut. Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den. Og Herren blev ved å svare Job og sa: Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
ואפרחו יעלעו דם ובאשר חללים שם הוא׃