II Samuel 22

David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
וידבר דוד ליהוה את דברי השירה הזאת ביום הציל יהוה אתו מכף כל איביו ומכף שאול׃
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
ויאמר יהוה סלעי ומצדתי ומפלטי לי׃
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
אלהי צורי אחסה בו מגני וקרן ישעי משגבי ומנוסי משעי מחמס תשעני׃
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
מהלל אקרא יהוה ומאיבי אושע׃
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
כי אפפני משברי מות נחלי בליעל יבעתני׃
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
חבלי שאול סבני קדמני מקשי מות׃
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
בצר לי אקרא יהוה ואל אלהי אקרא וישמע מהיכלו קולי ושועתי באזניו׃
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
ותגעש ותרעש הארץ מוסדות השמים ירגזו ויתגעשו כי חרה לו׃
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
עלה עשן באפו ואש מפיו תאכל גחלים בערו ממנו׃
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
ויט שמים וירד וערפל תחת רגליו׃
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
וירכב על כרוב ויעף וירא על כנפי רוח׃
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
וישת חשך סביבתיו סכות חשרת מים עבי שחקים׃
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
מנגה נגדו בערו גחלי אש׃
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
ירעם מן שמים יהוה ועליון יתן קולו׃
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
וישלח חצים ויפיצם ברק ויהמם׃
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
ויראו אפקי ים יגלו מסדות תבל בגערת יהוה מנשמת רוח אפו׃
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
ישלח ממרום יקחני ימשני ממים רבים׃
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
יצילני מאיבי עז משנאי כי אמצו ממני׃
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
יקדמני ביום אידי ויהי יהוה משען לי׃
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
ויצא למרחב אתי יחלצני כי חפץ בי׃
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
יגמלני יהוה כצדקתי כבר ידי ישיב לי׃
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
כי שמרתי דרכי יהוה ולא רשעתי מאלהי׃
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
כי כל משפטו לנגדי וחקתיו לא אסור ממנה׃
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
ואהיה תמים לו ואשתמרה מעוני׃
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
וישב יהוה לי כצדקתי כברי לנגד עיניו׃
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
עם חסיד תתחסד עם גבור תמים תתמם׃
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
עם נבר תתבר ועם עקש תתפל׃
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
ואת עם עני תושיע ועיניך על רמים תשפיל׃
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
כי אתה נירי יהוה ויהוה יגיה חשכי׃
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
כי בכה ארוץ גדוד באלהי אדלג שור׃
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
האל תמים דרכו אמרת יהוה צרופה מגן הוא לכל החסים בו׃
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
כי מי אל מבלעדי יהוה ומי צור מבלעדי אלהינו׃
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
האל מעוזי חיל ויתר תמים דרכו׃
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
משוה רגליו כאילות ועל במותי יעמדני׃
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
מלמד ידי למלחמה ונחת קשת נחושה זרעתי׃
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
ותתן לי מגן ישעך וענתך תרבני׃
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
תרחיב צעדי תחתני ולא מעדו קרסלי׃
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
ארדפה איבי ואשמידם ולא אשוב עד כלותם׃
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
ואכלם ואמחצם ולא יקומון ויפלו תחת רגלי׃
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
ותזרני חיל למלחמה תכריע קמי תחתני׃
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
ואיבי תתה לי ערף משנאי ואצמיתם׃
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
ישעו ואין משיע אל יהוה ולא ענם׃
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
ואשחקם כעפר ארץ כטיט חוצות אדקם ארקעם׃
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
ותפלטני מריבי עמי תשמרני לראש גוים עם לא ידעתי יעבדני׃
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
בני נכר יתכחשו לי לשמוע אזן ישמעו לי׃
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
בני נכר יבלו ויחגרו ממסגרותם׃
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
חי יהוה וברוך צורי וירם אלהי צור ישעי׃
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
האל הנתן נקמת לי ומוריד עמים תחתני׃
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
ומוציאי מאיבי ומקמי תרוממני מאיש חמסים תצילני׃
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
על כן אודך יהוה בגוים ולשמך אזמר׃
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
מגדיל ישועות מלכו ועשה חסד למשיחו לדוד ולזרעו עד עולם׃