Psalms 77

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

Pou chèf sanba yo. Pou Jedoutoun. Se yon sòm Asaf.

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Mwen rele byen fò nan pye Bondye. Wi, mwen rele nan pye Bondye, li koute mwen.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Lè mwen nan tray, mwen lapriyè nan pye Seyè a. Tout lannwit m'ap lapriyè san rete, mwen pa ka jwenn konsolasyon.

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

Mwen chonje Bondye, m'ap plenn! M'ap kalkile, mwen santi m' dekouraje!

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Ou fè m' rete je klè, mwen sitèlman boulvèse, mwen pa ka pale.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

M'ap chonje tan lontan, wi, m'ap chonje lanne pase anwo yo.

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Mwen pase nwit ap repase chante yo, m'ap kalkile anpil nan kè m', m'ap egzaminen, m'ap di:

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Eske Seyè a voye m' jete nèt? Eske li p'ap janm kontan avè m' ankò?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Eske Bondye pa gen bon kè ankò? Eske li p'ap kenbe pawòl li ankò?

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

Eske Bondye bliye gen pitye? Eske lè li ankòlè li pa pran priyè?

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Apre sa mwen di: Men sak fè m' pi mal ankò! Gen lè Bondye ki anwo nan syèl la pa menm jan an ankò?

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

Seyè, m'a rakonte gwo bagay ou te fè yo, paske mwen chonje bèl mèvèy ou te fè nan tan lontan.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

M'ap kalkile tout sa ou te fè yo, m'ap egzaminen tout gwo bagay estwòdenè ou te fè yo!

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Tout sa ou fè, Bondye, se bagay apa! Nan tout bondye yo, nanpwen ki gen pouvwa tankou ou!

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Ou se Bondye ki fè mèvèy. Ou fè nasyon yo wè pouvwa ou.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

Avèk fòs ponyèt ou ou te delivre pèp ou a, pitit pitit Jakòb yo ak pitit pitit Jozèf yo.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Lè dlo yo wè ou, Bondye, dlo yo soti pè. Lè dlo yo wè ou, fon lanmè yo pran tranble.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Nwaj yo pran vide gwo lapli, kout loraj pran woule nan nwaj yo, kout zèklè fè yanyan nan tout syèl la.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Bri loraj la pran woule nan syèl la. Kout zèklè klere toupatou. Tè a soti pè, li pran tranble.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Ou louvri yon chemen pou ou nan mitan lanmè a. Ou pase nan mitan gwo lanmè fon fon an. Men pesonn pa ka wè mak pye kote ou pase. Ou pran Moyiz ak Arawon, ou fè yo mennen pèp ou a tankou yon bann mouton y'ap mennen.