Job 14

Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Nou menm moun, se nan vant fanm nou soti. Lavi nou kout, men li pa manke traka!
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
Nou parèt tankou yon flè. Epi lamenm nou fennen. Nou disparèt tankou yon nwaj k'ap pase.
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
Epi, Bondye, se sa w'ap louvri je ou gade. Se sa w'ap fè kanpe devan ou pou jije l'?
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Ki moun ki ka fè dlo pwòp soti nan yon sous sal? Pesonn moun.
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Tan chak moun gen pou l' viv la fikse deja depi lontan. Kantite mwa li gen pou l' viv la, se nan men ou sa rete. Anyen pa ka chanje.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Tanpri, wete je ou sou mwen. Kite m' pran yon ti souf. Tankou moun ki fin pase yon jounen ap travay di, kite m' pran yon ti kanpo.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
Toujou gen yon ti espwa pou yon pyebwa. Yo te mèt koupe l', l'ap toujou pouse ankò, li p'ap mouri.
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Rasin li yo te mèt fin vye nan tè a, bout chouk la te mèt fin chèch,
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
depi li jwenn dlo, l'ap boujonnen, l'ap pouse kreyòl.
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
Men moun, depi yo mouri, yo tounen kadav. Lè yo kase kòd, ou pa wè kote yo fè.
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
Letan ka cheche, larivyè ka sispann koule.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
Men, kote yon moun mouri kouche a, pa gen leve pou li ankò. Poul va fè dan anvan y'a leve vivan ankò, anvan y'a leve soti nan dòmi yo a.
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!
Si sèlman ou ta vle kache m' nan peyi kote mò yo ye a? Si ou te ka kite m' la jouk kòlè ou la fin pase? Apre sa, ou ta fikse yon dat pou chonje m' ankò.
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Men, sa m'ap di la a? Eske moun mouri ka leve? Sa pa fè anyen. Mwen ta tann move tan sa a fin pase, jouk sa ta bon pou mwen ankò.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Lè sa a, ou ta rele m', mwen ta reponn ou. Ou ta kontan wè sa ou te fè ak men ou lan.
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Lè sa a, ou ta gade jan m'ap mache a, men, ou pa ta chonje sa m' te konn fè ki mal.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
Ou ta padonnen m' peche m' yo, ou ta mare yo tout fè yon pakèt voye jete.
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
Rive yon lè se pou mòn yo anfale, se pou wòch yo woule desann.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Rive yon lè dlo ap fin manje wòch yo, lapli ap fin bwote tout tè a desann. Konsa tou, rive yon lè ou wete tout espwa nan kè moun.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Ou kraze yo nèt anba men ou, epi yo mouri. Ou fè moun pa ka rekonèt yo, epi ou voye yo ale.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Moun fè lwanj pitit mò yo, men mò yo menm yo pa konn anyen. Moun pase yo nan betiz, men yo menm, sa pa di yo anyen.
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
Yon sèl soufrans yo santi se sa k'ap manje yo nan tout kò yo a. Se pou tèt pa yo ase y'ap plenyen!