Psalms 92

En salme, en sang til sabbatsdagen.
Psaume. Cantique pour le jour du sabbat. Il est beau de louer l'Eternel, Et de célébrer ton nom, ô Très-Haut!
Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
D'annoncer le matin ta bonté, Et ta fidélité pendant les nuits,
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
Sur l'instrument à dix cordes et sur le luth, Aux sons de la harpe.
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
Tu me réjouis par tes oeuvres, ô Eternel! Et je chante avec allégresse l'ouvrage de tes mains.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
Que tes oeuvres sont grandes, ô Eternel! Que tes pensées sont profondes!
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
L'homme stupide n'y connaît rien, Et l'insensé n'y prend point garde.
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Si les méchants croissent comme l'herbe, Si tous ceux qui font le mal fleurissent, C'est pour être anéantis à jamais.
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
Mais toi, tu es le Très-Haut, A perpétuité, ô Eternel!
Men du er høi til evig tid, Herre!
Car voici, tes ennemis, ô Eternel! Car voici, tes ennemis périssent; Tous ceux qui font le mal sont dispersés.
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Et tu me donnes la force du buffle; Je suis arrosé avec une huile fraîche.
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Mon oeil se plaît à contempler mes ennemis, Et mon oreille à entendre mes méchants adversaires.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Les justes croissent comme le palmier, Ils s'élèvent comme le cèdre du Liban.
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Plantés dans la maison de l'Eternel, Ils prospèrent dans les parvis de notre Dieu;
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
Ils portent encore des fruits dans la vieillesse, Ils sont pleins de sève et verdoyants,
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
Pour faire connaître que l'Eternel est juste. Il est mon rocher, et il n'y a point en lui d'iniquité.