Job 9

Da tok Job til orde og sa:
Job prit la parole et dit:
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
Je sais bien qu'il en est ainsi; Comment l'homme serait-il juste devant Dieu?
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
S'il voulait contester avec lui, Sur mille choses il ne pourrait répondre à une seule.
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
A lui la sagesse et la toute-puissance: Qui lui résisterait impunément?
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Il transporte soudain les montagnes, Il les renverse dans sa colère.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Il secoue la terre sur sa base, Et ses colonnes sont ébranlées.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Il commande au soleil, et le soleil ne paraît pas; Il met un sceau sur les étoiles.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Seul, il étend les cieux, Il marche sur les hauteurs de la mer.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
Il a créé la Grande Ourse, l'Orion et les Pléiades, Et les étoiles des régions australes.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Il fait des choses grandes et insondables, Des merveilles sans nombre.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Voici, il passe près de moi, et je ne le vois pas, Il s'en va, et je ne l'aperçois pas.
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
S'il enlève, qui s'y opposera? Qui lui dira: Que fais-tu?
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
Dieu ne retire point sa colère; Sous lui s'inclinent les appuis de l'orgueil.
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
Et moi, comment lui répondre? Quelles paroles choisir?
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Quand je serais juste, je ne répondrais pas; Je ne puis qu'implorer mon juge.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Et quand il m'exaucerait, si je l'invoque, Je ne croirais pas qu'il eût écouté ma voix,
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Lui qui m'assaille comme par une tempête, Qui multiplie sans raison mes blessures,
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
Qui ne me laisse pas respirer, Qui me rassasie d'amertume.
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
Recourir à la force? Il est tout-puissant. A la justice? Qui me fera comparaître?
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Suis-je juste, ma bouche me condamnera; Suis-je innocent, il me déclarera coupable.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Innocent! Je le suis; mais je ne tiens pas à la vie, Je méprise mon existence.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
Qu'importe après tout? Car, j'ose le dire, Il détruit l'innocent comme le coupable.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
Si du moins le fléau donnait soudain la mort!... Mais il se rit des épreuves de l'innocent.
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
La terre est livrée aux mains de l'impie; Il voile la face des juges. Si ce n'est pas lui, qui est-ce donc?
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Mes jours sont plus rapides qu'un courrier; Ils fuient sans avoir vu le bonheur;
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Ils passent comme les navires de jonc, Comme l'aigle qui fond sur sa proie.
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Si je dis: Je veux oublier mes souffrances, Laisser ma tristesse, reprendre courage,
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
Je suis effrayé de toutes mes douleurs. Je sais que tu ne me tiendras pas pour innocent.
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Je serai jugé coupable; Pourquoi me fatiguer en vain?
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Quand je me laverais dans la neige, Quand je purifierais mes mains avec du savon,
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
Tu me plongerais dans la fange, Et mes vêtements m'auraient en horreur.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Il n'est pas un homme comme moi, pour que je lui réponde, Pour que nous allions ensemble en justice.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
Il n'y a pas entre nous d'arbitre, Qui pose sa main sur nous deux.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Qu'il retire sa verge de dessus moi, Que ses terreurs ne me troublent plus;
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Alors je parlerai et je ne le craindrai pas. Autrement, je ne suis point à moi-même.