Job 23

Da tok Job til orde og sa:
Job prit la parole et dit:
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
Maintenant encore ma plainte est une révolte, Mais la souffrance étouffe mes soupirs.
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
Oh! si je savais où le trouver, Si je pouvais arriver jusqu'à son trône,
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
Je plaiderais ma cause devant lui, Je remplirais ma bouche d'arguments,
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
Je connaîtrais ce qu'il peut avoir à répondre, Je verrais ce qu'il peut avoir à me dire.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
Emploierait-il toute sa force à me combattre? Ne daignerait-il pas au moins m'écouter?
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
Ce serait un homme droit qui plaiderait avec lui, Et je serais pour toujours absous par mon juge.
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
Mais, si je vais à l'orient, il n'y est pas; Si je vais à l'occident, je ne le trouve pas;
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
Est-il occupé au nord, je ne puis le voir; Se cache-t-il au midi, je ne puis le découvrir.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
Il sait néanmoins quelle voie j'ai suivie; Et, s'il m'éprouvait, je sortirais pur comme l'or.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
Mon pied s'est attaché à ses pas; J'ai gardé sa voie, et je ne m'en suis point détourné.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
Je n'ai pas abandonné les commandements de ses lèvres; J'ai fait plier ma volonté aux paroles de sa bouche.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
Mais sa résolution est arrêtée; qui s'y opposera? Ce que son âme désire, il l'exécute.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
Il accomplira donc ses desseins à mon égard, Et il en concevra bien d'autres encore.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
Voilà pourquoi sa présence m'épouvante; Quand j'y pense, j'ai peur de lui.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
Dieu a brisé mon courage, Le Tout-Puissant m'a rempli d'effroi.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
Car ce ne sont pas les ténèbres qui m'anéantissent, Ce n'est pas l'obscurité dont je suis couvert.