II Samuel 22

David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
David adressa à l'Eternel les paroles de ce cantique, lorsque l'Eternel l'eut délivré de la main de tous ses ennemis et de la main de Saül.
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
Il dit: L'Eternel est mon rocher, ma forteresse, mon libérateur.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Dieu est mon rocher, où je trouve un abri, Mon bouclier et la force qui me sauve, Ma haute retraite et mon refuge. O mon Sauveur! tu me garantis de la violence.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Je m'écrie: Loué soit l'Eternel! Et je suis délivré de mes ennemis.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Car les flots de la mort m'avaient environné, Les torrents de la destruction m'avaient épouvanté;
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
Les liens du sépulcre m'avaient entouré, Les filets de la mort m'avaient surpris.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Dans ma détresse, j'ai invoqué l'Eternel, J'ai invoqué mon Dieu; De son palais, il a entendu ma voix, Et mon cri est parvenu à ses oreilles.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
La terre fut ébranlée et trembla, Les fondements des cieux frémirent, Et ils furent ébranlés, parce qu'il était irrité.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Il s'élevait de la fumée dans ses narines, Et un feu dévorant sortait de sa bouche: Il en jaillissait des charbons embrasés.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Il abaissa les cieux, et il descendit: Il y avait une épaisse nuée sous ses pieds.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Il était monté sur un chérubin, et il volait, Il paraissait sur les ailes du vent.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
Il faisait des ténèbres une tente autour de lui, Il était enveloppé d'amas d'eaux et de sombres nuages.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
De la splendeur qui le précédait S'élançaient des charbons de feu.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
L'Eternel tonna des cieux, Le Très-Haut fit retentir sa voix;
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Il lança des flèches et dispersa mes ennemis, La foudre, et les mit en déroute.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Le lit de la mer apparut, Les fondements du monde furent découverts, Par la menace de l'Eternel, Par le bruit du souffle de ses narines.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Il étendit sa main d'en haut, il me saisit, Il me retira des grandes eaux;
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Il me délivra de mon adversaire puissant, De mes ennemis qui étaient plus forts que moi.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ils m'avaient surpris au jour de ma détresse, Mais l'Eternel fut mon appui.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Il m'a mis au large, Il m'a sauvé, parce qu'il m'aime.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
L'Eternel m'a traité selon ma droiture, Il m'a rendu selon la pureté de mes mains;
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Car j'ai observé les voies de l'Eternel, Et je n'ai point été coupable envers mon Dieu.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Toutes ses ordonnances ont été devant moi, Et je ne me suis point écarté de ses lois.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
J'ai été sans reproche envers lui, Et je me suis tenu en garde contre mon iniquité.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Aussi l'Eternel m'a rendu selon ma droiture, Selon ma pureté devant ses yeux.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Avec celui qui est bon tu te montres bon, Avec l'homme droit tu agis selon la droiture,
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Avec celui qui est pur tu te montres pur, Et avec le pervers tu agis selon sa perversité.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Tu sauves le peuple qui s'humilie, Et de ton regard, tu abaisses les orgueilleux.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Oui, tu es ma lumière, ô Eternel! L'Eternel éclaire mes ténèbres.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Avec toi je me précipite sur une troupe en armes, Avec mon Dieu je franchis une muraille.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Les voies de Dieu sont parfaites, La parole de l'Eternel est éprouvée; Il est un bouclier pour tous ceux qui se confient en lui.
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Car qui est Dieu, si ce n'est l'Eternel? Et qui est un rocher, si ce n'est notre Dieu?
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
C'est Dieu qui est ma puissante forteresse, Et qui me conduit dans la voie droite.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Il rend mes pieds semblables à ceux des biches, Et il me place sur mes lieux élevés.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Il exerce mes mains au combat, Et mes bras tendent l'arc d'airain.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Tu me donnes le bouclier de ton salut, Et je deviens grand par ta bonté.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Tu élargis le chemin sous mes pas, Et mes pieds ne chancellent point.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Je poursuis mes ennemis, et je les détruis; Je ne reviens pas avant de les avoir anéantis.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Je les anéantis, je les brise, et ils ne se relèvent plus; Ils tombent sous mes pieds.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Tu me ceins de force pour le combat, Tu fais plier sous moi mes adversaires.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Tu fais tourner le dos à mes ennemis devant moi, Et j'extermine ceux qui me haïssent.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Ils regardent autour d'eux, et personne pour les sauver! Ils crient à l'Eternel, et il ne leur répond pas!
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Je les broie comme la poussière de la terre, Je les écrase, je les foule, comme la boue des rues.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Tu me délivres des dissensions de mon peuple; Tu me conserves pour chef des nations; Un peuple que je ne connaissais pas m'est asservi.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Les fils de l'étranger me flattent, Ils m'obéissent au premier ordre.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Les fils de l'étranger sont en défaillance, Ils tremblent hors de leurs forteresses.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Vive l'Eternel, et béni soit mon rocher! Que Dieu, le rocher de mon salut, soit exalté,
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Le Dieu qui est mon vengeur, Qui m'assujettit les peuples,
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Et qui me fait échapper à mes ennemis! Tu m'élèves au-dessus de mes adversaires, Tu me délivres de l'homme violent.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
C'est pourquoi je te louerai parmi les nations, ô Eternel! Et je chanterai à la gloire de ton nom.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Il accorde de grandes délivrances à son roi, Et il fait miséricorde à son oint, A David, et à sa postérité, pour toujours.