Psalms 66

Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
Davidin Psalmi ja veisu, edelläveisaajalle. Ihastukaa Jumalalle, kaikki maa.
Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
Veisatkaat kiitosta hänen nimensä kunniaksi, ylistäkäät häntä suuresti.
Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
Sanokaat Jumalalle: kuinka ihmeelliset ovat sinun työs! sinun vihollisiltas pitää puuttuman, sinun suuren väkes tähden.
All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
Kaikki maa kumartakoon sinua, ja veisatkaan kiitosta sinun nimelles, Sela!
Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
Tulkaat ja katsokaat Jumalan tekoja, joka niin ihmeellinen on töissänsä ihmisten lasten seassa.
Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
Hän muuttaa meren kuivaksi, niin että jalkaisin käydään veden ylitse: siitä me hänessä iloitsemme.
Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.
Hän hallitsee voimansa kautta ijankaikkisesti, hänen silmänsä katselevat kansoja: eripuraiset ei pidä voiman korottaa itseänsä, Sela!
I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
Kiittäkäät te pakanat, meidän Jumalaamme: kajahtakaan hänen kiitoksensa ääni kauvas,
han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
Joka meidän sielumme elättää, eikä salli jalkamme liukastella.
For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
Sillä sinä, Jumala, olet meitä koetellut, ja valanut meitä niinkuin hopia valetaan.
Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
Sinä veit meitä vankeuteen, ja panit kuorman meidän lanteillemme.
Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
Sinä olet antanut ihmiset meidän päämme päällitse mennä: me olemme tuleen ja veteen tulleet, mutta sinä veit meitä ulos, ja virvoitit.
Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
Sentähden minä menen polttouhrilla sinun huoneeses, ja maksan sinulle lupaukseni,
det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
Joita minun huuleni lupasivat, ja minun suuni puhunut on tuskassani.
Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.
Lihavat polttouhrit minä teen sinulle oinasten suitsutuksella: minä uhraan sinulle naudat kauristen kanssa, Sela!
Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
Tulkaat, kuulkaat te kaikki, jotka Jumalaa pelkäätte: minä ilmoitan, mitä hän minun sielulleni on tehnyt.
Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
Häntä minä suullani huusin, ja ylistin kielelläni.
Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
Jos minä jotakin vääryyttä pitäisin sydämessäni, niin ei Herra minua kuulisi.
Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
Sentähden Jumala on minua kuullut, ja ottanut vaarin minun rukoukseni äänestä.
Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
Kiitetty olkoon Jumala, joka ei hylkää rukoustani, eikä käännä laupiuttansa pois minusta!