Psalms 46

Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; en sang.
Koran lasten veisu nuoruudesta, edelläveisaajalle. Jumala on meidän turvamme ja väkevyytemme, joka on sangen sovelias apu tuskissa.
Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
Sentähden emme pelkää, jos vielä maailma hukkuis, ja vuoret keskelle merta vajoisivat,
Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,
Vaikka vielä meri pauhais ja lainehtis, niin että siitä pauhinasta mäet kukistuisivat, Sela!
om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.
Kuitenkin on Jumalan kaupunki ihana virtoinensa, jossa Korkeimman pyhät asumiset ovat.
En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.
Jumala on hänen keskellänsä, sentähden se kyllä pysyy: Jumala auttaa häntä varhain.
Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
Pakanain pitää hämmästymän ja valtakunnat lankeeman; ja maa hukkuu, kuin hän äänensä antaa.
Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
Herra Zebaot on meidän kanssamme, Jakobin Jumala on meidän tukemme, Sela!
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
Tulkaat ja katsokaat Herran tekoja, joka maan päällä senkaltaiset hävitykset tekee,
Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!
Joka hallitsee sodat kaikessa maailmassa, joka joutsen särkee ja rikkoo keihään, ja rattaat tulessa polttaa.
Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.
Lakatkaat ja tietäkäät, että minä olen Jumala: minä olen voittava kunnian pakanain seassa ja minä ylennetään maan päällä.
Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden. Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
Herra Zebaot on meidän kanssamme: Jakobin Jumala on meidän tukemme, Sela!