Psalms 147

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Kiittäkäät Herraa! sillä Jumalaamme kiittää on kallis asia: kiitos on suloinen ja kaunis.
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Herra rakentaa Jerusalemin, ja kokoo hajoitetut Israelilaiset.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Hän parantaa murretut sydämet, ja sitoo heidän kipunsa.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Hän lukee tähdet, ja kutsuu heitä kaikkia nimeltänsä.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Suuri on meidän Herramme, ja suuri hänen voimansa, ja hänen viisautensa on määrätöin.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Herra ojentaa raadolliset, ja jumalattomat maahan paiskaa.
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Vuoroin veisatkaat Herralle kiitossanalla, ja veisatkaat meidän Herrallemme kanteleella;
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Joka taivaan pilvillä peittää ja antaa sateen maan päälle; joka ruohot vuorilla kasvattaa;
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Joka eläimille antaa heidän ruokansa, ja kaarneen pojille, jotka häntä avuksensa huutavat.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Ei hän mielisty hevosten väkevyyteen, eikä hänelle kelpaa miehen sääriluut.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Herralle kelpaavat ne, jotka häntä pelkäävät, ja jotka hänen laupiuteensa uskaltavat.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Ylistä, Jerusalem, Herraa: kiitä, Zion, sinun Jumalaas!
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Sillä hän vahvistaa sinun porttis salvat, ja siunaa sinussa sinun lapses.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Hän saattaa rauhan sinun ääriis, ja ravitsee sinua parhailla nisuilla.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Hän lähettää puheensa maan päälle: hänen sanansa nopiasti juoksee.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Hän antaa lumen niinkuin villan; hän hajoittaa härmän niinkuin tuhan.
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Hän heittää rakeensa niinkuin palat; kuka hänen pakkasensa edessä kestää?
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Hän lähettää sanansa, ja sulaa ne; hän antaa tuulen puhaltaa, niin vedet juoksevat.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Hän ilmoittaa Jakobille sanansa, ja Israelille säätynsä ja oikeutensa.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Ei hän niin tehnyt kaikille pakanoille; eikä he tiedä hänen oikeuttansa, Halleluja!