Matthew 14

På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
Siihen aikaan kuuli Herodes tetrarka Jesuksen sanoman,
og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Ja sanoi palvelioillensa: tämä on Johannes Kastaja: hän on noussut kuolleista, ja sentähden tekee hän senkaltaisia väkeviä töitä.
Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Sillä Herodes oli ottanut Johanneksen kiinni, sitonut ja vankiuteen pannut, Herodiaksen, veljensä Philippuksen emännän tähden.
For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Sillä Johannes oli hänelle sanonut: ei sinulle ole luvallinen häntä pitää.
Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Ja kuin hän tahtoi hänen tappaa, pelkäsi hän kansaa; sillä he pitivät hänen prophetana.
Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Mutta kun Herodeksen syntymäjuhlaa pidettiin, hyppäsi Herodiaksen tytär heidän edessänsä; ja se kelpasi Herodekselle.
derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
Sentähden lupasi hän hänelle vannotulla valalla antaa, mitä hän anois.
Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
Mutta niinkuin hän äidiltänsä ennen neuvottu oli, anna minulle, hän sanoi, tässä vadissa Johannes Kastajan pää.
Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Ja kuningas tuli murheelliseksi; mutta kuitenkin valan tähden ja niiden, jotka ynnä atrioitsivat, käski hän antaa hänelle,
og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
Ja lähetti leikkaamaan Johanneksen kaulaa tornissa.
Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Ja hänen päänsä kannettiin vadissa ja annettiin piialle, ja hän vei sen äidillensä.
Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Ja hänen opetuslapsensa tulivat, ja ottivat pois hänen ruumiinsa, ja hautasivat sen; ja menivät ja ilmoittivat Jesukselle.
Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Ja kuin Jesus sen kuuli, meni hän sieltä pois haahdella erämaahan yksinänsä. Ja kuin kansa se kuuli, noudattivat he häntä jalkaisin kaupungeista.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Ja Jesus meni ulos, ja näki paljon kansaa, ja armahti heidän päällensä, ja paransi heidän sairaitansa.
Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Mutta kun ehtoo tuli, tulivat hänen opetuslapsensa hänen tykönsä, ja sanoivat: tämä on erämaa, ja aika on jo kulunut: laske kansa, että he menisivät kyliin itsellensä ruokaa ostamaan.
Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
Niin Jesus sanoi heille: ei tarvitse heidän mennä pois: antakaat te heidän syödä.
De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Mutta he sanoivat hänelle: ei meillä ole tässä enempi kuin viisi leipää ja kaksi kalaa.
Men han sa: Hent dem hit til mig!
Hän sanoi: tuokaat minulle ne tänne.
Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Ja hän käski kansan istua ruoholle, ja otti ne viisi leipää ja kaksi kalaa, katsahti ylös taivaasen, kiitti, ja mursi, ja antoi leivät opetuslapsille, ja opetuslapset antoivat kansalle.
Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Ja he söivät kaikki, ja ravittiin. Niin he kokosivat tähteistä muruja, kaksitoistakymmentä koria täyteen.
Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
Mutta niitä, jotka olivat syöneet, oli lähes viisituhatta miestä, ilman vaimoja ja lapsia.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
Ja kohta vaati Jesus opetuslapsiansa haahteen astumaan, ja menemään hänen edellään toiselle rannalle, niinkauvan kuin hän kansan olis tyköänsä laskenut.
Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Ja kuin hän oli kansan laskenut, astui hän yksinänsä vuorelle rukoilemaan. Ja kuin ehtoo joutui, oli hän siellä yksinänsä.
Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
Mutta haaksi oli jo keskellä merta, ja ahdistettiin aalloilta; sillä vastatuuli oli.
Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Mutta yöllä, neljännessä vartiossa, tuli Jesus heidän tykönsä, käyden merellä.
Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Ja kuin opetuslapset näkivät hänen merellä käyvän, peljästyivät he, ja sanoivat: kyöpeli se on; ja huusivat pelvon tähden.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Niin Jesus puhui kohta heille ja sanoi: olkaat hyvässä turvassa! minä olen: älkäät peljästykö.
Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Niin vastasi Pietari häntä ja sanoi: Herra, jos sinä olet, niin käske minun tulla tykös vetten päällä.
Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Niin hän sanoi: tule! Ja Pietari astui ulos haahdesta ja kävi vetten päällä, että hän menis Jesuksen tykö.
Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
Ja kuin hän näki ankaran tuulen, niin hän peljästyi, ja rupesi vajoomaan, huusi sanoen: Herra, auta minua!
Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Niin Jesus ojensi kohta kätensä, ja tarttui häneen, ja sanoi hänelle: oi sinä heikko-uskoinen, miksis epäilit?
Og da de steg i båten, la vinden sig.
Kuin he astuivat haahteen, niin tuuli tyveni.
Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Mutta ne, jotka olivat haahdessa, tulivat ja kumarsivat häntä, ja sanoivat: totisesti olet sinä Jumalan Poika.
Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
Ja kuin he olivat menneet ylitse, tulivat he Genesaretin maalle.
Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
Ja kuin sen paikan miehet tunsivat hänen, lähettivät he ympäri kaikkea sitä maata, ja toivat hänen tykönsä kaikkinaisia sairaita,
og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Ja rukoilivat häntä, että he ainoastaan hänen vaatteensa palteeseen saisivat ruveta. Ja kaikki, jotka siihen rupesivat, tulivat terveiksi.