Job 9

Da tok Job til orde og sa:
Job vastasi ja sanoi:
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
Minä kyllä sen tiedän, että niin on, ettei ihminen taida hurskas olla Jumalan edessä.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
Jos hän tahtois riidellä hänen kanssansa, ei hän taitais vastata häntä yhtä tuhanteen.
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
Hän on viisas ja voimallinen: kenenkä siitä on hyvää ollut, kuin häntä vastaan on itsensä asettanut?
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Hän siirtää vuoret ennenkuin he sen ymmärtävät, jotka hän vihassansa kukistaa.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Hän liikuttaa maan siastansa, niin että sen patsaat vapisevat.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Hän puhuu auringolle, niin ei se nouse; ja hän lukitsee tähdet.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Hän yksin levittää taivaat, ja käy meren aaltoin päällä.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
Hän tekee Otavan ja Kointähden, Seulaiset ja ne tähdet etelään päin.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Hän tekee suuria töitä, joita ei taideta tutkia, ja epälukuisia ihmeitä.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Katso, hän käy minun ohitseni ennenkuin minä sen havaitsen, ja menee pois ennenkuin minä sen ymmärrän.
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
Katso, jos hän menee äkisti, kuka noutaa hänen jälleen? kuka sanoo hänelle: mitäs teet?
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
Hän on Jumala, hänen vihaansa ei yksikään aseta; hänen allensa pitää itsensä kumartaman ylpiätkin herrat.
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
Kuinka minun pitäisi häntä vastaaman, ja löytämän sanoja häntä vastaan?
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Ehkä minulla vielä oikeus olis, niin en kuitenkaan taida minä häntä vastata; vaan täytyis oikeudessa rukoilla.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Ja ehkä minä vielä häntä avuksihuutaisin, ja hän kuulis minua, niin en minä uskoisi, että hän kuultelis minun ääntäni;
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Sillä hän hän runtelee minun tuulispäällä, ja enentää minun haavani ilman syytä.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
Ei hän anna minun henkeni virota, vaan täyttää minun murheella.
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
Jos joku tahtoo voimaa, katso, hän on voimallinen; jos joku tahtoo oikeutta, kuka todistaa minun kanssani?
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Jos minä sanoisin: minä olen oikia, niin minun suuni kuitenkin tuomitsee minun: eli minä olen vakaa, niin hän kuitenkin tekee minun pahaksi.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Ehkä minä vielä vakaa olisin, niin en minä kuitenkaan tunne itsiäni; vaan minä suutun eIämääni.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
Se on se ainoa minkä minä sanonut olen, hän kadottaa hyvän ja jumalattoman.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
Kuin hän rupee lyömään, niin hän tappaa äkisti, ja pilkkaa viattomain kiusausta.
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
Maa annetaan jumalattoman käsiin, hän peittää sen tuomarien kasvot: ellei se niin ole, kuinka se myös toisin on?
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Minun päiväni ovat olleet nopiammat kuin juoksia: ne ovat paenneet, ja ei mitään hyvää nähneet.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Ne ovat pois menneet kuin joutuva haaksi, kuin kotka lentää rualle.
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Koska minä ajattelen: minä unhotan valitukseni, ja muutan kasvoni ja virvoitan minuni:
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
Niin minä pelkään kaikkia minun kipujani, tietäen, ettes anna minun olla viatoinna.
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Jos olen jumalatoin, miksi minä nyt itsiäni hukkaan vaivaan?
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Vaikka minä pesisin itseni lumivedessä ja puhdistaisin käteni saippualla,
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
Niin sinä kuitenkin pistäisit minun lokaan; ja minun vaatteeni olisivat minulle kauhistukseksi.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Sillä ei hän ole minun vertaiseni, jota minä vastata taidan, että me ynnä tulisimme oikeuden eteen.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
Ei ole joka meitä eroittaa, joka laskis kätensä meidän kahden välillemme.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Hän ottakoon vitsansa pois minusta, ja älköön hänen hirmuisuutensa peljättäkö minua;
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Että minä puhuisin ja en pelkäisi häntä; sillä en minä mitään kanssani tiedä.