Psalms 6

Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David.
خداوندا، نسبت به من خشمگین مباش و در غضب خود مرا تنبیه نکن.
Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
خداوندا، افسرده دلم، بر من رحم فرما؛ بسیار ناتوانم، پس ای خداوند یاریم کن.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
جان من بشدّت پریشان است. ای خداوند تا به کی صبر کنم؟
og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
بیا ای خداوند و مرا نجات بده؛ مرا به به‌خاطر رحمت خود رهایی ده.
Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
در دنیای مردگان یادی از تو نیست و کسی در آنجا تو را سپاس نمی‌گوید.
For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
از ناله خسته شده‌ام. هر شب سیل اشک در رختخواب من جاری است.
Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
به سختی می‌توانم ببینم؛ چشمانم ورم کرده‌اند زیرا از دست دشمنانم گریهٔ بسیار نموده‌ام.
Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
ای بدکاران، از من دور شوید، زیرا خداوند صدای گریهٔ مرا شنیده است.
Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
خداوند التماس مرا شنیده و دعای مرا مستجاب نموده است.
Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.
دشمنانم بشدّت شرمنده گردیده و با خجالت از پیشگاه خداوند رانده می‌شوند.