Psalms 109

Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
خدایا، نام تو را ستایش می‌کنم، خاموش مباش.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
زیرا مردم شریر و دروغگو زبان به بدگویی من گشوده‌اند و دربارهٔ من دروغ می‌گویند.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
سخنان نفرت‌انگیز می‌گویند و بدون سبب با من می‌جنگند.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
من آنها را دوست دارم و برایشان دعا می‌کنم امّا آنها با من مخالفت می‌کنند.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
جواب خوبی‌های مرا با بدی می‌دهند و در عوض محبّت، دشمنی می‌کنند.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
حاکم ظالمی را بر او بگمار و یکی از دشمنانش را تا علیه او شهادت بدهد.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
در دادگاه محکوم شود و دعایش هم گناه محسوب گردد!
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
عمرش کوتاه شود و دیگری جا و مقامش را بگیرد!
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
فرزندانش یتیم شوند و زنش بیوه گردد!
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
اطفالش آواره شوند و به گدایی بیفتند، از ویرانه‌ای که زندگی می‌کنند رانده گردند!
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
طلبکارانش مال و دارایی‌اش را غصب کنند و بیگانگان حاصل زحمتش را به تاراج ببرند.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
کسی بر او رحم نکند و هیچ‌کس یتیمانی را که او از خود به جا می‌گذارد، مورد لطف و توجّه قرار ندهد.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
نسل او قطع، و نامش از صفحهٔ روزگار محو گردد!
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
خداوند شرارت ‌نیاکانش را فراموش نکند و گناهان مادرش را نیامرزد!
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
کارهای بد او همیشه مدّ نظر خداوند باشد، امّا خاطرهٔ او از روی زمین محو شود!
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
زیرا او هرگز به کسی رحم نکرد، بلکه به فقیران و محتاجان و بی‌کسان، آزار رسانید و آنان را کشت.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
او دوست داشت که دیگران را لعنت کند، اکنون خودش را لعنت کن. نمی‌خواست به کسی برکت برساند، پس هیچ‌کس او را برکت نرساند.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
لعنت را مثل لباس به تن می‌کرد، پس اکنون لعنت مانند آب در بدنش و مثل روغن در استخوانهایش نفوذ کند.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
اینک لعنت مانند لباسی که می‌پوشید و مانند کمربندی که به کمر می‌بست، او را بپوشاند.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
خداوند دشمنانم و کسانی را که از من بدگویی می‌کنند، چنین جزا بدهد.
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
امّا ای خدا و ای خداوند من، به‌خاطر نام خود به من کمک کن و به‌خاطر محبّت پایدارت مرا نجات بده.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
من مسکین و نیازمندم، درد و غم تا اعماق قلبم رخنه کرده است.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
مانند سایهٔ غروب در حال فنا هستم و مانند ملخی رانده شده‌ام.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
از بس روزه گرفته‌ام، قوّتی در زانوهایم نمانده و فقط پوست و استخوان شده‌ام.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
پیش دشمنانم رسوا و مسخره شده‌ام و وقتی مرا می‌بینند، سر خود را می‌جنبانند.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
ای خداوند و خدای من، مرا کمک کن و به‌خاطر محبّت پایدارت، مرا نجات بده
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
تا دشمنانم بدانند که تو ای خداوند، نجات‌دهندهٔ من هستی.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
آنها مرا لعنت می‌کنند، امّا تو مرا برکت بده، تا بدخواهانم شرمنده شوند و این بنده‌ات شادمان گردد.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
دشمنانم را رسوا گردان و آنها را با شرم و خجالت بپوشان!
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
با زبان خود از خداوند بسیار تشکّر خواهم نمود و در حضور همهٔ مردم، او را ستایش خواهم كرد.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
زیرا از مردم مسکین و فقیر حمایت می‌نماید و از دست کسانی‌که آنان را محکوم به مرگ می‌کنند، رهایی می‌بخشد.