Job 28

Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
نقره از معدن استخراج می‌شود و طلا را در کوره تصفیه می‌کنند.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
آهن را از زمین به دست می‌آورند و مس را از ذوب کردن سنگها.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
مردم در اعماق تاریکی جستجو می‌کنند و برای سنگهای معدنی تا دورترین نقطهٔ زمین به جستجو می‌پردازند.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
فراتر از جایی که کسی زندگی کند یا پای بشری به آنجا رسیده باشد و از طنابها خود را آویزان کرده به درون می‌روند.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
سطح زمین خوراک به بار می‌آورد، درحالی‌که در زیر هستهٔ همین زمین، آتش مذاب نهفته است.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
سنگهای زمین دارای یاقوت و خاک آن دارای طلا می‌باشد.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
نه پرندگان شکاری راه آن معادن را می‌دانند و نه لاشخورها در بالای آنها پرواز کرده‌اند.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
شیر و حیوان درندهٔ دیگری در آن جاها قدم نزده‌ است.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
امّا مردم، سنگ خارا را می‌شکنند و کوهها را از بیخ می‌کنند،
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
صخره‌‌ها را می‌شکافند و سنگهای نفیس به دست می‌آورند.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
سرچشمهٔ دریاها را می‌کاوند و چیزهای نهفته را بیرون می‌آورند.
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
امّا حکمت را در کجا می‌توان یافت و دانش در کجا پیدا می‌شود؟
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
انسان فانی راه آن را نمی‌داند و در دنیای زندگان پیدا نمی‌شود.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
اعماق اقیانوس‌ها می‌گویند که حکمت پیش ما نیست و در اینجا پیدا نمی‌شود.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
حکمت را نمی‌توان با طلا خرید و ارزش آن بیشتر از نقره است،
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
گرانبهاتر است از طلا و جواهرات نفیس.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
طلا و الماس را نمی‌توان با حکمت برابر کرد و با جواهر و طلای نفیس مبادله نمی‌شود.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
ارزش حکمت بمراتب بالاتر از مرجان و بلور و گرانتر از لعل است.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
یاقوت کبود و طلای خالص را نمی‌توان با حکمت مقایسه کرد.
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
پس حکمت را از کجا می‌توان به دست آورد و منشأ دانش کجاست؟
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
حکمت از نظر تمام موجودات زنده پوشیده است و حتّی پرندگان هوا نیز آن را نمی‌بینند.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
مرگ و نیستی ادّعا می‌کنند که فقط شایعه‌ای از آن شنیده‌اند.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
تنها خدا راه حکمت را می‌شناسد و می‌داند آن را در کجا می‌توان یافت.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
زیرا هیچ گوشهٔ زمین از او پوشیده نیست، و هر چیزی را که در زیر آسمان است می‌بیند.
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
خدا، به باد قدرت وزیدن می‌دهد و حدود و اندازهٔ دریاها را تعیین می‌کند.
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
به باران فرمان می‌دهد که در کجا ببارد و برق و صاعقه در کدام مسیر تولید شوند.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
پس او می‌داند که حکمت در کجاست. او آن را امتحان کرد، ارزش آن را دیده تأیید فرمود.
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
آنگاه به بشر گفت: «به یقین بدانید که ترس از خداوند، حکمت واقعی و پرهیزکردن از شرارت، دانش حقیقی است.»