Job 18

Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
تا به کی می‌خواهی به این حرفها ادامه دهی؟ لحظه‌ای خاموش باش و به ما گوش بده تا بتوانیم درست با هم صحبت کنیم.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
تا به کی می‌خواهی به این حرفها ادامه دهی؟ لحظه‌ای خاموش باش و به ما گوش بده تا بتوانیم درست با هم صحبت کنیم.
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
آیا تو فکر می‌‌کنی که ما مثل حیوانات، احمق و بی‌شعور هستیم؟
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
تو با خشمت به خودت صدمه می‌رسانی. انتظار داری به‌خاطر اینکه تو خشمگین هستی، زمین بلرزد و کوهها جابه‌جا شوند؟
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
چراغ شخص بدکار، خاموش می‌شود و شعلهٔ آتش او نوری نخواهد داشت.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
نور خانهٔ مرد شریر، به تاریکی تبدیل و چراغش خاموش می‌شود.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
قدمهایش سست می‌شود و او قربانی نقشه‌های خود می‌گردد.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
به سوی دام گام برمی‌دارد و پایش در تله می‌افتد و رها نمی‌شود.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
به سوی دام گام برمی‌دارد و پایش در تله می‌افتد و رها نمی‌شود.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
در سر راه او دام و تله پنهان شده است.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
ترس و وحشت از هر سو بر او هجوم می‌آورد و قدم به قدم او را تعقیب می‌کند.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
قحطی و گرسنگی نیروی او را از بین می‌برد و مصیبت در سر راهش کمین می‌کند.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
به مرض کشنده گرفتار می‌شود و در کام مرگ فرو می‌رود.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
از خانه‌ای که در آن آسوده بود، جدا می‌شود و به دست جلاّد سپرده می‌شود.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
مسکنش با آتش گوگرد از بین می‌رود و خانه‌اش خالی می‌شود.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
ریشه و شاخه‌هایش پژمرده و خشک شده، نابود می‌گردند.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
خاطره‌اش از روی زمین محو می‌شود و هیچ‌کس نام او را به یاد نمی‌آورد.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
از دنیای زندگان رانده شده، به تاریکی انداخته می‌شود.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
در بین قومش نسلی از او باقی نمی‌ماند.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
مردم از غرب تا شرق از دیدن وضع او حیران می‌شوند و وحشت می‌کنند.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
بلی، مردم گناهکار و کسانی‌که خدا را نمی‌شناسند به این مصیبتها گرفتار می‌شوند.