Psalms 107

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Gloru la Eternulon, ĉar Li estas bona; Ĉar eterna estas Lia boneco:
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Diru la liberigitoj de la Eternulo, Kiujn Li liberigis el la mano de malamiko,
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Kiujn Li kolektis el la landoj, De oriento kaj okcidento, De nordo kaj de la maro.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Ili vagis en la dezerto, laŭ vojo senviva, Urbon loĝatan ili ne trovis;
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Ili malsatis kaj soifis, Ilia animo en ili senfortiĝis.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Sed ili ekkriis al la Eternulo en sia sufero, Kaj Li liberigis ilin el ilia mizero.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Kaj Li kondukis ilin laŭ ĝusta vojo, Ke ili venu al urbo loĝata.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ili gloru la Eternulon por Lia boneco, Kaj por Liaj mirakloj antaŭ la homidoj.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Ĉar Li satigis animon soifantan, Kaj animon malsatan Li plenigis per bonaĵo.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Ili sidis en mallumo kaj en ombro de morto, Katenitaj de mizero kaj fero;
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Ĉar ili malobeis la vortojn de Dio Kaj malŝatis la decidon de la Plejaltulo.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Kaj Li frapis ilian koron per sufero; Ili falis, kaj neniu helpis.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Sed ili ekkriis al la Eternulo en sia sufero, Kaj Li liberigis ilin el ilia mizero.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Li eligis ilin el mallumo kaj ombro de morto, Kaj iliajn ligilojn Li disŝiris.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ili gloru la Eternulon por Lia boneco, Kaj por Liaj mirakloj antaŭ la homidoj.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Ĉar Li rompis kuprajn pordojn, Kaj disbatis ferajn riglilojn.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
La malsaĝuloj suferis pro siaj pekaj vojoj Kaj pro siaj krimoj;
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Ĉiujn manĝojn abomenis ilia animo, Kaj ili atingis la pordegon de la morto.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Sed ili ekkriis al la Eternulo en sia sufero, Kaj Li liberigis ilin el ilia mizero.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Li sendis Sian vorton, Kaj Li sanigis ilin kaj savis ilin de la tombo.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ili gloru la Eternulon por Lia boneco, Kaj por Liaj mirakloj antaŭ la homidoj.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Kaj ili oferdonu dankajn oferojn, Kaj rakontu Liajn farojn kun kantado.
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Kiuj veturas per ŝipoj sur la maro, Kiuj komercas sur grandaj akvoj,
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Tiuj vidis la farojn de la Eternulo Kaj Liajn miraklojn en la profundo.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Li diris, kaj aperis granda ventego Kaj alte levis ĝiajn ondojn:
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Ili leviĝas ĝis la ĉielo, malleviĝas en la abismojn; Ilia animo konsumiĝas de sufero;
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Ili iras ĉirkaŭe kaj ŝanceliĝas kiel ebriulo, Kaj ilia tuta saĝeco malaperas.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Sed ili ekkriis al la Eternulo en sia sufero, Kaj Li eligis ilin el ilia mizero.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Li kvietigis la ventegon, Kaj ĝiaj ondoj silentiĝis.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Kaj ili ekĝojis, kiam fariĝis silente; Kaj Li alkondukis ilin al la dezirata haveno.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Ili gloru la Eternulon por Lia boneco, Kaj por Liaj mirakloj antaŭ la homidoj.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Kaj ili altigu Lin en popola kunveno, Kaj en kunsido de plejaĝuloj ili Lin laŭdu.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Li ŝanĝas riverojn en dezerton, Kaj fontojn de akvo en sekaĵon;
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Fruktoportan teron en salan dezerton, Pro la malboneco de ĝiaj loĝantoj.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Li ŝanĝas dezerton en lagon, Kaj sekan teron en fontojn de akvo;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Kaj Li loĝigas tie malsatulojn, Kaj ili konstruas urbon loĝatan.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Kaj ili prisemas kampojn, Plantas vinberujojn, kaj ricevas fruktojn.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Kaj Li ilin benas, kaj ili tre multiĝas, Kaj brutoj ne mankas al ili.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Kaj kiam ili estas tre malmultaj kaj malfortaj Pro la premanta malbono kaj mizero,
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Li verŝas honton sur eminentulojn, Kaj erarvagigas ilin en dezerto senvoja.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Malriĉulon Li altigas el mizero, Kaj kreas familiojn kiel ŝafojn.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
La virtuloj tion vidas, kaj ĝojas; Kaj ĉia malboneco fermas sian buŝon.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Kiu estas saĝa, tiu tion observu, Kaj oni komprenu la favoraĵojn de la Eternulo.