Psalms 104

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Benu, ho mia animo, la Eternulon. Ho Eternulo, mia Dio, Vi estas tre granda, De majesto kaj beleco Vi estas vestita;
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Vi, kiu estas ĉirkaŭkovrita de lumo kiel de vesto, Kiu sternas la ĉielon kiel tapiŝon;
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Kiu aranĝas sur la akvo Siajn ĉambrojn, Kiu faras la nubojn Lia veturilo; Kiu iras sur la flugiloj de la vento;
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Kiu faras la ventojn Liaj senditoj, Flamantan fajron Liaj servantoj;
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Kiu fondis la teron sur ĝiaj fundamentoj, Ke ĝi neniam ŝanceliĝos.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
La abismon Vi kovris kiel per vesto, Sur la montoj staras akvo;
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
De Via minaco ĝi kuras, De la voĉo de Via tondro ĝi forrapidas.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
Ĝi leviĝas sur montojn, malleviĝas sur valojn, Al tiu loko, kiun Vi destinis por ĝi.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Vi faris limon, kiun ĝi ne superpaŝos, Por ke ĝi ne revenu por kovri la teron.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Vi sendas fontojn al la riveroj, Kiuj iras inter montoj;
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Ili trinkigas ĉiujn kampajn bestojn; Sovaĝaj azenoj kvietigas sian soifon.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Apud ili loĝas la birdoj ĉielaj, El inter la branĉoj ili sonigas sian voĉon.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Vi trinkigas la montojn el Viaj ĉambroj; Per la produktoj de Viaj faroj satiĝas la tero.
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Vi kreskigas herbon por la bruto, Kaj verdaĵon, kiu servas al la homo, Por elirigi panon el la tero.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
Kaj la vino gajigas la koron de la homo, La vizaĝo brilas de la oleo, Kaj la pano fortikigas la koron de la homo.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Satiĝas la arboj de la Eternulo, La cedroj de Lebanon, kiujn Li plantis;
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Kaj tie nestas birdoj; Cikonio havas sian loĝejon sur abioj;
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
La altaj montoj estas por la ibeksoj, La rokoj estas rifuĝejo por la hirakoj.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Li aranĝis la lunon laŭ la partoj de tempo; La suno scias sian subiron.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Vi sendas mallumon, kaj fariĝas nokto, Dum kiu vagas ĉiuj arbaraj bestoj;
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
La leonidoj krias pri rabakiro, Por peti de Dio sian manĝaĵon.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Kiam leviĝas la suno, Ili sin kaŝas kaj kuŝiĝas en siaj loĝejoj.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Eliras homo por sia okupiĝo, Por sia laboro ĝis la vespero.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
Kiel multaj estas Viaj faroj, ho Eternulo! Ĉion Vi faris kun saĝo; La tero estas plena de Viaj faritaĵoj.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Jen la maro, granda kaj vasta: Tie estas rampaĵoj sennombraj, Bestoj malgrandaj kaj grandaj;
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Tie iras ŝipoj; Tie estas la levjatano, kiun Vi kreis, ke ĝi tie ludu.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Ĉiuj ili atendas de Vi, Ke Vi donu al ili manĝon en ĝia tempo.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Vi donas al ili, ili kolektas; Vi malfermas Vian manon, kaj ili satiĝas de bonaĵo.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Vi kaŝas Vian vizaĝon, tiam ili ektimas; Vi forprenas ilian spiriton, Tiam ili mortas kaj revenas al sia polvo.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Vi sendas Vian spiriton, tiam ili kreiĝas; Kaj Vi renovigas la vizaĝon de la tero.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Gloro al la Eternulo estu eterne; La Eternulo ĝoju pri Siaj faritaĵoj.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Li ekrigardas la teron, kaj ĝi tremas; Li ektuŝas la montojn, kaj ili fumiĝas.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Mi kantados al la Eternulo, dum mi vivos; Mi muzikados al mia Dio, dum mi estos.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Agrabla estu al Li mia meditado; Mi ĝojos pri la Eternulo.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Malaperu pekuloj de sur la tero, Kaj malvirtuloj ne plu ekzistu. Benu, ho mia animo, la Eternulon. Haleluja!