Job 21

Da tok Job til orde og sa:
Ijob respondis kaj diris:
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Aŭskultu mian parolon; Kaj ĝi estu anstataŭ viaj konsoloj.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Toleru, ke mi parolu; Kaj kiam mi finos mian paroladon, tiam moku.
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Ĉu kontraŭ homo mi disputas? Kaj kial mi ne estu malpacienca?
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Turnu vin al mi, kaj vi eksentos teruron, Kaj vi metos la manon sur la buŝon.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Kiam mi ekpensas pri tio, min atakas teruro, Kaj tremo kaptas mian korpon.
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Kial malpiuloj vivas, Atingas maljunecon, akiras grandan havaĵon?
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Ilia idaro estas bone aranĝita antaŭ ili, kune kun ili, Kaj ilia devenantaro estas antaŭ iliaj okuloj.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Iliaj domoj estas en paco, sen timo; Kaj la vergo de Dio ne estas sur ili.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Ilia bovo naskigas kaj ne estas forpuŝata; Ilia bovino gravediĝas kaj ne abortas.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Siajn malgrandajn infanojn ili elirigas kiel ŝafaron, Kaj iliaj knaboj saltas.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Ili ĝojkrias sub la sonoj de tamburino kaj harpo, Ili estas gajaj sub la sonoj de fluto.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
Ili pasigas siajn tagojn en bonstato, Kaj iras en Ŝeolon momente.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Kaj tamen ili diras al Dio: Foriru de ni, Ni ne deziras koni Viajn vojojn;
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Kio estas la Plejpotenculo, ke ni servu al Li? Kaj kian utilon ni havos, se ni turnos nin al Li?
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Sed ne de ili dependas ilia bonstato; La pensmaniero de la malpiuloj estas malproksima de mi.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
Ĝis kiam? La lumilo de la malpiuloj estingiĝu, Kaj ilia pereo venu sur ilin; Suferojn Li partodonu al ili en Sia kolero.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Ili estu kiel pajlero antaŭ vento, Kaj kiel grenventumaĵo, kiun forportas ventego.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Dio konservas lian malfeliĉon por liaj infanoj; Li repagu al li mem, ke li sciu;
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Liaj propraj okuloj vidu lian malfeliĉon, Kaj el la kolero de la Plejpotenculo li trinku.
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Ĉar kiom interesas lin lia domo post li, Kiam la nombro de liaj monatoj finiĝis?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Ĉu oni povas instrui scion al Dio, Kiu juĝas ja plej altajn?
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Unu mortas meze de sia abundeco, Tute trankvila kaj kontenta;
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Lia brusto estas plena de lakto, Kaj liaj ostoj estas saturitaj de medolo.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Alia mortas kun animo suferanta, Kaj li ne ĝuis bonon.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Sed ambaŭ kune ili kuŝas en la tero, Kaj vermoj ilin kovras.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Vidu, mi scias viajn pensojn, Kaj la argumentojn, kiujn vi malice kolektas kontraŭ mi;
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Vi diros: Kie estas la domo de la nobelo? Kaj kie estas la tendo, en kiu loĝis la malpiuloj?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Sed demandu la vojaĝantojn, Kaj ne malatentu iliajn atestojn:
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
En tago de malfeliĉo la malpiulo estas ŝirmata, En tago de kolero li estas metata flanken.
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Kiu montros antaŭ lia vizaĝo lian konduton? Kiu repagos al li, se li ion faris?
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Kaj li estas akompanata al la tomboj, Kaj sur la tomba altaĵeto estas starigataj gardistoj.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Dolĉaj estas por li la terbuloj de la valo, Kaj post li treniĝas ĉiuj homoj, Kaj sennombraj estas tiuj, kiuj iris antaŭ li.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Kiel do vi volas konsoli min per vantaĵo, Kaj viaj respondoj enhavas nur malĝustaĵojn?