Psalms 132

En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
(Sang til Festrejserne.) HERRE, kom David i Hu for al hans møje,
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
hvorledes han tilsvor HERREN, gav Jakobs Vældige et Løfte :
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
"Jeg træder ej ind i mit Huses Telt, jeg stiger ej op på mit Leje,
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
under ikke mine Øjne Søvn, ikke mine Øjenlåg Hvile,
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
før jeg har fundet HERREN et Sted, Jakobs Vældige en Bolig!"
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
"Se, i Efrata hørte vi om den, fandt den på Ja'ars Mark;
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
lad os gå hen til hans Bolig, tilbede ved hans Fødders Skammel!"
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
HERRE, bryd op til dit Hvilested, du og din Vældes Ark!
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Dine Præster være klædte i Retfærd, dine fromme synge med Fryd!
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
For din Tjener Davids Skyld afvise du ikke din Salvede!"
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
HERREN tilsvor David et troværdigt, usvigeligt Løfte: "Af din Livsens Frugt vil jeg sætte Konger på din Trone.
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Såfremt dine Sønner holder min Pagt og mit Vidnesbyrd, som jeg lærer dem, skal også deres Sønner sidde evindelig på din Trone!
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Thi HERREN har udvalgt Zion, ønsket sig det til Bolig :
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
Her er for evigt mit Hvilested, her vil jeg bo, thi det har jeg ønsket.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Dets Føde velsigner jeg, dets fattige mætter jeg med Brød,
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
dets Præster klæder jeg i Frelse, dets fromme skal synge med Fryd.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Der lader jeg Horn vokse frem for David, sikrer min Salvede Lampe.
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Jeg klæder hans Fjender i Skam, men på ham skal Kronen stråle!"