Proverbs 7

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Min Søn, vogt dig mine Ord,mine bud må du gemme hos dig;
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
vogt mine bud, så skal du leve, som din Øjesten vogte du, hvad jeg har lært dig;
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
bind dem om dine Fingre, skriv dem på dit Hjertes Tavle,
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
sig til Visdommen: "Du er min Søster!" og kald Forstanden Veninde,
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
at den må vogte dig for Andenmands Hustru, en fremmed Kvinde med sleske Ord.
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Thi fra mit Vindue skued jeg ud, jeg kigged igennem mit Gitter;
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
og blandt de tankeløse så jeg en Yngling, en uden Vid blev jeg var blandt de unge;
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
han gik på Gaden tæt ved et Hjørne, skred frem på Vej til hendes Hus
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
i Skumringen henimod Aften, da Nat og Mørke brød frem.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Og se, da møder Kvinden ham i Skøgedragt, underfundig i Hjertet;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
løssluppen, ustyrlig er hun, hjemme fandt hendes Fødder ej Ro;
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
snart på Gader, snart på Torve, ved hvert et Hjørne lurer hun; -
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
hun griber i ham og kysser ham og siger med frække Miner;
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
"Jeg er et Takoffer skyldig og indfrier mit Løfte i Dag,
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
gik derfor ud for at møde dig, søge dig, og nu har jeg fundet dig!
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Jeg har redt mit Leje med Tæpper, med broget ægyptisk Lærred
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
jeg har stænket min Seng med Myrra, med Aloe og med Kanelbark;
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
kom, lad os svælge til Daggry i Vellyst, beruse os i Elskovs Lyst!
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Thi Manden er ikke hjemme, - på Langfærd er han draget;
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Pengepungen tog han med, ved Fuldmåne kommer han hjem!"
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Hun lokked ham med mange fagre Ord, forførte ham med sleske Læber;
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
tankeløst følger han hende som en Tyr, der føres til Slagtning, som en Hjort, der løber i Nettet,
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
til en Pil gennemborer dens Lever, som en Fugl, der falder i Snaren, uden at vide, det gælder dens Liv.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Hør mig da nu, min Søn, og lyt til min Munds Ord!
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Ej bøje du Hjertet til hendes Veje, far ikke vild på hendes Stier;
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
thi mange ligger slagne, hvem hun har fældet, og stor er Hoben, som hun slog ihjel.
fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.
Hendes Hus er Dødsrigets Veje, som fører til Dødens Kamre.