Luke 18

Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
Men han talte til dem en Lignelse om, at de burde altid bede og ikke blive trætte,
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
og sagde: "Der var i en By en Dommer, som ikke frygtede Gud og ikke undså sig for noget Menneske.
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
Og der var en Enke i den By, og hun kom til ham og sagde: Skaf mig Ret over min Modpart!
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
Og længe vilde han ikke. Men derefter sagde han ved sig selv: Om jeg end ikke frygter Gud, ej heller undser mig for noget Menneske,
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
så vil jeg dog, efterdi denne Enke volder mig Besvær, skaffe Hende Ret, for at hun ikke uophørligt skal komme og plage mig."
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Men Herren sagde: "Hører, hvad den uretfærdige Dommer siger!
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
Skulde da Gud ikke skaffe sine udvalgte Ret, de, som råbe til ham Dag og Nat? og er han ikke langmodig, når det gælder dem?
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Jeg siger eder, han skal skaffe dem Ret i Hast. Men mon Menneskesønnen, når han kommer, vil finde Troen på Jorden?"
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
Men han sagde også til nogle, som stolede på sig selv, at de vare retfærdige, og foragtede de andre, denne Lignelse:
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
"Der gik to Mænd op til Helligdommen for at bede; den ene var en Farisæer, og den anden en Tolder.
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
Farisæeren stod og bad ved sig selv således: Gud! Jeg takker dig, fordi jeg ikke er som de andre Mennesker, Røvere, uretfærdige, Horkarle, eller også som denne Tolder.
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
Jeg faster to Gange om Ugen, jeg giver Tiende af al min indtægt.
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
Men Tolderen stod langt borte og vilde end ikke opløfte Øjnene til Himmelen, men slog sig for sit Bryst og sagde: Gud, vær mig Synder nådig!
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Jeg siger eder: Denne gik retfærdiggjort hjem til sit Hus fremfor den anden; thi enhver, som Ophøjer sig selv, skal fornedres; men den, som fornedrer sig selv, skal ophøjes."
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
Men de bare også de små Børn til ham, for at han skulde røre ved dem; men da Disciplene så det, truede de dem.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
Men Jesus kaldte dem til sig og sagde: "Lader de små Børn komme til mig, og formener dem det ikke; thi Guds Rige hører sådanne til.
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Sandelig, siger jeg eder, den, som ikke modtager Guds Rige ligesom et lille Barn, han skal ingenlunde komme ind i det."
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Og en af de Øverste spurgte ham og sagde: "Gode Mester! hvad skal jeg gøre, for at jeg kan arve et evigt Liv?"
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Men Jesus sagde til ham: "Hvorfor kalder du mig god? Ingen er god uden een, nemlig Gud.
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
Du kender Budene: Du må ikke bedrive Hor; du må ikke slå ihjel; du må ikke stjæle; du må ikke sige falsk Vidnesbyrd; Ær din Fader og din Moder."
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
Men han sagde: "Det har jeg holdt alt sammen fra min Ungdom af."
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Men da Jesus hørte det, sagde han til ham: "Endnu een Ting fattes dig: Sælg alt, hvad du har, og uddel det til fattige, så skal du have en Skat i Himmelen; og kom så og følg mig!"
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
Men da han hørte dette, blev han dybt bedrøvet; thi han var såre rig.
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
Men da Jesus så, at han blev dybt bedrøvet, sagde han: "Hvor vanskeligt komme de, som have Rigdom, ind i Guds Rige!
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
thi det er lettere for en Kamel at gå igennem et Nåleøje end for en rig at gå ind i Guds Rige."
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
Men de, som hørte det, sagde: "Hvem kan da blive frelst?"
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Men han sagde: "Hvad der er umuligt for Mennesker, det er muligt for Gud."
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
Men Peter sagde: "Se, vi have forladt vort eget og fulgt dig."
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
Men han sagde til dem: "Sandelig, siger jeg eder, der er ingen, som har forladt Hus eller Forældre eller Brødre eller Hustru eller Børn for Guds Riges Skyld,
uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
uden at han skal få det mange Fold igen i denne Tid og i den kommende Verden et evigt Liv."
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Men han tog de tolv til sig og sagde til dem: "Se, vi drage op til Jerusalem, og alle de Ting, som ere skrevne ved Profeterne, skulle fuldbyrdes på Menneskesønnen.
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
Thi han skal overgives til Hedningerne og spottes, forhånes og bespyttes,
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
og de skulle hudstryge og ihjelslå ham; og på den tredje Dag skal han opstå."
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
Og de fattede intet deraf, og dette Ord var skjult for dem, og de forstode ikke det, som blev sagt.
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
Men det skete, da han nærmede sig til Jeriko, sad der en blind ved Vejen og tiggede.
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
Og da han hørte en Skare gå forbi, spurgte han, hvad dette var.
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Men de fortalte ham, at Jesus af Nazareth kom forbi.
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Og han råbte og sagde:"Jesus, du Davids Søn,forbarm dig over mig!"
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Og de, som gik foran, truede ham, for at han skulde tie; men han råbte meget stærkere: "Du Davids Søn, forbarm dig over mig!"
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
Og Jesus stod stille og bød, at han skulde føres til ham; men da han kom nær til ham, spurgte han ham og sagde:
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
"Hvad vil du, at jeg skal gøre for dig?" Men han sagde: "Herre! at jeg må blive seende."
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
Og Jesus sagde til ham: "Bliv seende! din Tro har frelst dig."
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Og straks blev han seende, og han fulgte ham og priste Gud; og hele Folket lovpriste Gud, da de så det.