Psalms 9

Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David.
Přednímu zpěváku na al mutlabben, žalm Davidův.
Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
Oslavovati tě budu, Hospodine, celým srdcem svým, vypravovati budu všecky divné skutky tvé.
Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
Radovati a veseliti se budu v tobě, žalmy zpívati budu jménu tvému, ó Nejvyšší,
fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
Proto že nepřátelé moji jsou nazpět obráceni, že klesli, a zahynuli od tváři tvé.
For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
Nebo jsi vyvedl soud můj a při mou, posadils se na stolici soudce spravedlivý.
Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Ohromil jsi národy, zatratils bezbožníka, jméno jejich vyhladil jsi na věčné věky.
Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
Ó nepříteli, již-li jsou dokonány zhouby tvé na věky? Již-li jsi města podvrátil? Zahynula památka jejich s nimi.
Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
Ale Hospodin na věky kraluje, připravil k soudu trůn svůj.
og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
Onť soudí sám okršlek v spravedlnosti, a výpověd činí národům v pravosti.
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
Hospodin zajisté jest útočiště chudého, útočiště v čas ssoužení.
Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
I budou v tebe doufati, kteříž znají jméno tvé; nebo neopouštíš hledajících tě, Hospodine.
Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Žalmy zpívejte Hospodinu, přebývajícímu na Sionu, zvěstujte mezi národy skutky jeho.
For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
Nebo on vyhledává krve, rozpomíná se na ni, aniž se zapomíná na křik utištěných.
Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Smiluj se nade mnou, Hospodine, viz ssoužení mé od těch, kteříž mne nenávidí, ty, kterýž mne vyzdvihuješ z bran smrti,
forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
Abych vypravoval všecky chvály tvé v branách dcery Sionské, a veselil se v spasení tvém.
Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
Pohříženiť jsou národové v jámě, kterouž udělali; v osídle, kteréž polékli, uvázla noha jejich.
Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon. Sela.
Přišelť jest v známost Hospodin, pomstu učiniv; v díle rukou svých zapletl se bezbožník. Higgaion Sélah.
De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
Obráceni buďte bezbožníci do pekla, všickni národové, kteříž se zapomínají nad Bohem.
For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
Neboť nebude dán chudý u věčné zapomenutí; očekávání ssoužených nezahyneť na věky.
Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.
Povstaniž, Hospodine, ať se nesilí člověk; národové buďte souzeni před tebou. [ (Psalms 9:21) Pusť na ně strach, ó Hospodine, ať tomu porozumějí národové, že smrtelní jsou. Sélah. ]