Proverbs 17

Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Lepší jest kus chleba suchého s pokojem,nežli dům plný nabitých hovad s svárem.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
Služebník rozumný panovati bude nad synem, kterýž jest k hanbě, a mezi bratřími děliti bude dědictví.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
Teglík stříbra a pec zlata zkušuje, ale srdcí Hospodin.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
Zlý člověk pozoruje řečí nepravých, a lhář poslouchá jazyka převráceného.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Kdo se posmívá chudému, útržku činí Učiniteli jeho; a kdo se z bídy raduje, nebude bez pomsty.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Koruna starců jsou vnukové, a ozdoba synů otcové jejich.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Nesluší na blázna řeči znamenité, ovšem na kníže řeč lživá.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
Jako kámen drahý, tak bývá vzácný dar před očima toho, kdož jej béře; k čemukoli směřuje, daří se jemu.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Kdo přikrývá přestoupení, hledá lásky; ale kdo obnovuje věc, rozlučuje přátely.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Více se chápá rozumného jedno domluvení, nežli by blázna stokrát ubil.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Zpurný toliko zlého hledá, pročež přísný posel na něj poslán bývá.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Lépe člověku potkati se s nedvědicí osiřalou, nežli s bláznem v bláznovství jeho.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Kdo odplacuje zlým za dobré, neodejdeť zlé z domu jeho.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
Začátek svady jest, jako když kdo protrhuje vodu; protož prvé než by se zsilil svár, přestaň.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
Kdož ospravedlňuje nepravého, i kdož odsuzuje spravedlivého, ohavností jsou Hospodinu oba jednostejně.
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
K čemu jest zboží v ruce blázna, když k nabytí moudrosti rozumu nemá?
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
Všelikého času miluje, kdož jest přítelem, a bratr v ssoužení ukáže se.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
Člověk bláznivý ruku dávaje, činí slib před přítelem svým.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Kdož miluje svadu, miluje hřích; a kdo vyvyšuje ústa svá, hledá potření.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Převrácené srdce nenalézá toho, což jest dobrého; a kdož má vrtký jazyk, upadá v těžkost.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Kdo zplodil blázna, k zámutku svému zplodil jej, aniž se bude radovati otec nemoudrého.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
Srdce veselé očerstvuje jako lékařství, ale duch zkormoucený vysušuje kosti.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
Bezbožný tajně béře dar, aby převrátil stezky soudu.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
Na oblíčeji rozumného vidí se moudrost, ale oči blázna těkají až na konec země.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
K žalosti jest otci svému syn blázen, a k hořkosti rodičce své.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Jistě že pokutovati spravedlivého není dobré, tolikéž, aby knížata bíti měli pro upřímost.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Zdržuje řeči své muž umělý; drahého ducha jest muž rozumný.
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Také i blázen, mlče, za moudrého jmín bývá, a zacpávaje rty své, za rozumného.