John 10

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
Amen, amen pravím vám: Kdož nevchází dveřmi do ovčince ovcí, ale vchází jinudy, ten zloděj jest a lotr.
men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
Ale kdož vchází dveřmi, pastýř jest ovcí.
For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
Tomuť vrátný otvírá, a ovce hlas jeho slyší, a on svých vlastních ovec ze jména povolává, a vyvodí je.
Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
A jakž ovce své vlastní ven vypustí, před nimi jde, a ovce jdou za ním; nebo znají hlas jeho.
men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
Ale cizího nikoli následovati nebudou, ale utekou od něho; nebo neznají hlasů cizích.
Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
To přísloví pověděl jim Ježíš, ale oni nevěděli, co by to bylo, což jim mluvil.
Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
Tedy opět řekl jim Ježíš: Amen, amen pravím vám: Že já jsem dveře ovcí.
Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
Všickni, kolikož jich koli přede mnou přišlo, zloději jsou a lotři, ale neslyšely jich ovce.
Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
Já jsem dveře. Skrze mne všel-li by kdo, spasen bude, a vejde i vyjde, a pastvu nalezne.
Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
Zloděj nepřichází, jediné aby kradl a mordoval a hubil; já jsem přišel, aby život měly, a hojně aby měly.
Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
Já jsem ten pastýř dobrý. Dobrý pastýř duši svou pokládá za ovce.
Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
Ale nájemník a ten, kterýž není pastýř, jehož nejsou ovce vlastní, vida vlka, an jde, i opouští ovce i utíká, a vlk lapá a rozhání ovce.
for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
Nájemník pak utíká; nebo nájemník jest, a nemá péče o ovce.
Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
Já jsem ten dobrý pastýř, a známť ovce své, a znajíť mne mé.
likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
Jakož mne zná Otec, tak i já znám Otce, a duši svou pokládám za ovce.
Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
A mámť i jiné ovce, kteréž nejsou z tohoto ovčince. I tyť musím přivésti, a hlas můj slyšeti budou. A budeť jeden ovčinec a jeden pastýř.
Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
Protož mne Otec miluje, že já pokládám duši svou, abych ji zase vzal.
Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
Nižádnýť jí nebéře ode mne, ale já pokládám ji sám od sebe. Mám moc položiti ji, a mám moc zase vzíti ji. To přikázání vzal jsem od Otce svého.
Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
Tedy stala se opět různice mezi Židy pro ty řeči.
og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
A pravili mnozí z nich: Ďábelství má a blázní. Co ho posloucháte?
Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
Jiní pravili: Tato slova nejsou ďábelství majícího. Zdaliž ďábelství může slepých oči otvírati?
Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
I bylo posvícení v Jeruzalémě, a zima byla.
og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
I procházel se Ježíš v chrámě po síňci Šalomounově.
Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
Tedy obstoupili jej Židé, a řekli jemu: Dokudž duši naši držíš? Jestliže jsi ty Kristus, pověz nám zjevně.
Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
Odpověděl jim Ježíš: Pověděl jsem vám, a nevěříte. Skutkové, kteréž já činím ve jménu Otce svého, tiť svědectví vydávají o mně.
men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
Ale vy nevěříte, nebo nejste z ovcí mých, jakož jsem vám pověděl.
Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
Nebo ovce mé hlas můj slyší, a já je znám, a následujíť mne.
og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
A jáť život věčný dávám jim, a nezahynouť na věky, aniž jich kdo vytrhne z ruky mé.
Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
Otec můj, kterýž mi je dal, většíť jest nade všecky, a žádnýť jich nemůže vytrhnouti z ruky Otce mého.
jeg og Faderen, vi er ett.
Já a Otec jedno jsme.
Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
Tedy zchápali opět kamení Židé, aby jej kamenovali.
Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
Odpověděl jim Ježíš: Mnohé dobré skutky ukázal jsem vám od Otce svého. Pro který z těch skutků kamenujete mne?
Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
Odpověděli jemu Židé, řkouce: Pro dobrý skutek tebe nekamenujeme, ale pro rouhání, totiž že ty, člověk jsa, děláš se Bohem.
Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
Odpověděl jim Ježíš: Však psáno jest v Zákoně vašem: Já jsem řekl: Bohové jste.
Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
Poněvadž ty nazval bohy, k nimžto řeč Boží stala se, a nemůžeť zrušeno býti Písmo,
sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
Kterakž tedy o mně, kteréhož posvětil Otec a poslal na svět, vy pravíte, že se rouhám, že jsem řekl: Syn Boží jsem?
Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
Nečiním-liť skutků Otce svého, nevěřte mi.
men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
Pakliť činím, tedy byste pak mně nevěřili, aspoň skutkům věřte, abyste poznali a věřili, že Otec ve mně jest, a já v něm.
De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
Tedy opět hledali ho jíti, ale on vyšel z rukou jejich.
Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
I odšel opět za Jordán na to místo, kdež nejprv Jan křtil, a pozůstal tam.
Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
I přišli k němu mnozí, a pravili: Jan zajisté žádného divu neučinil, ale všecko, cožkoli mluvil Jan o tomto, pravé bylo.
Og mange trodde på ham der.
A mnozí tam uvěřili v něho.