Job 5

Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Zavolejž tedy, dá-liť kdo odpověd? A k kterému se z svatých obrátíš?
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
Pakli k bláznu, zahubí ho rozhněvání, a nesmyslného zabije prchlivost.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
Jáť jsem viděl blázna, an se vkořenil, ale hned jsem zle tušil příbytku jeho, řka:
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
Vzdáleniť jsou synové jeho od spasení; nebo potříni budou v bráně, aniž bude, kdo by je vytrhl.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
Obilé jeho zžíře hladovitý, a i z prostřed trní je vychvátí; nadto sehltí násilník statek takových.
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
Neboť nepochází z prachu trápení, aniž se z země pučí bída.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
Ale člověk rodí se k bídě, tak jako jiskry z uhlí zhůru létají.
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
Jistě žeť bych já hledal Boha silného, a jemu bych předložil při svou,
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
Kterýž činí věci veliké, nezpytatelné, divné, a jimž počtu není,
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Kterýž dává déšť na zemi, a spouští vody na pole,
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
Kterýž sází opovržené na místě vysokém, a žalostící vyvyšuje spasením,
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
Kterýž v nic obrací myšlení chytráků, tak aby nemohli k skutku přivésti ruce jejich ničeho,
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
Kterýž lapá moudré v chytrosti jejich; nebo rada převrácených bláznová bývá.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
Ve dne motají se jako ve tmách, a jako v noci šámají o poledni.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
Kterýž zachovává od meče a od úst jejich, a chudého od ruky násilníka.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
Máť zajisté nuzný naději, ale nepravost musí zacpati ústa svá.
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Aj, jak blahoslavený jest člověk, kteréhož tresce Bůh! A protož káráním Všemohoucího nepohrdej.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
Onť zajisté uráží, on i obvazuje; raní, ruka jeho také léčí.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
Z šesti úzkostí vysvobodil by tebe, ano i v sedmi nedotklo by se tebe zlé.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
V hladu vykoupil by tě od smrti, a v boji od moci meče.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Když utrhá jazyk, byl bys skryt, aniž bys se bál zhouby, když by přišla.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
Zhouba a hlad buď tobě za smích, a nestrachuj se ani líté zvěři zemské.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
Nebo s kamením polním příměří tvé, a zvěř lítá polní pokoj zachová k tobě.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
A shledáš, žeť stánek tvůj bude bezpečný, a navrátíš se zase k příbytku svému, a nezhřešíš.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
Shledáš také, žeť se rozmnoží símě tvé, a potomci tvoji jako bylina zemská.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Vejdeš v šedinách do hrobu, tak jako odnášíno bývá zralé obilí časem svým.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Aj, toť jsme vyhledali, a takť jest; poslechniž toho, a schovej sobě to.