Psalms 89

En læresalme av Etan, esrahitten.

Poučna pjesma. Ezrahijca Etana.

Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

O ljubavi Jahvinoj pjevat ću dovijeka, kroza sva koljena vjernost ću tvoju naviještati.

For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

Ti reče: "Zavijeke je sazdana ljubav moja!" U nebu utemelji vjernost svoju:

Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

"Savez sklopih s izabranikom svojim, zakleh se Davidu, sluzi svome:

Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

tvoje potomstvo održat ću dovijeka, za sva koljena sazdat ću prijestolje tvoje."

Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

Nebesa veličaju čudesa tvoja, Jahve, i tvoju vjernost u zboru svetih.

For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

TÓa tko je u oblacima ravan Jahvi, tko li je Jahvi sličan među sinovima Božjim?

en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

Bog je strahovit u zboru svetih, velik i strašan svima oko sebe.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

Jahve, Bože nad Vojskama, tko je kao ti? Silan si, Jahve, i vjernost te okružuje.

Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

Ti zapovijedaš bučnome moru, obuzdavaš silu valova njegovih;

Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.

ti sasječe Rahaba i zgazi, snažnom mišicom rasu dušmane svoje.

Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

Tvoja su nebesa i tvoja je zemlja, zemljin krug ti si sazdao i sve što je na njemu;

nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

sjever i jug ti si stvorio, Tabor i Hermon kliču imenu tvojemu.

Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

Tvoja je mišica snažna, ruka čvrsta, desnica dignuta.

Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Pravda i Pravednost temelj su prijestolja tvoga, Ljubav i Istina koračaju pred tobom.

Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

Blago narodu vičnu svetom klicanju, on hodi u sjaju lica tvojega, Jahve,

I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

u tvom se imenu raduje svagda i tvojom se pravdom ponosi.

For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

Jer ti si ures moći njegove, po tvojoj milosti raste snaga naša.

For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

Jer Jahve je štit naš, Svetac Izraelov kralj je naš.

Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.

Nekoć si u viđenju govorio pobožnima svojim: "Junaku stavih krunu na glavu, izabranika iz naroda izdigoh;

Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

nađoh Davida, slugu svoga, svetim ga svojim uljem pomazah,

Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

da ruka moja svagda ostane s njime i moja mišica da ga krijepi.

Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

Neće ga nadmudriti dušmanin, niti oboriti sin bezakonja.

Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

Razbit ću pred njim protivnike njegove, pogubit ću mrzitelje njegove.

Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

Vjernost moja i dobrota bit će s njime i u mome imenu rast će mu snaga.

Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

Pružit ću njegovu ruku nad more, do Rijeke desnicu njegovu.

Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

On će me zvati: 'Oče moj! Bože moj i hridi spasa mojega.'

Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

A ja ću ga prvorođencem učiniti, najvišim među kraljevima svijeta.

Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

Njemu ću sačuvati dovijeka naklonost svoju i Savez svoj vjeran.

Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

Njegovo ću potomstvo učiniti vječnim i prijestolje mu kao dan nebeski.

Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

Ako li mu sinovi Zakon moj ostave i ne budu hodili po naredbama mojim,

dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

ako li prestupe odredbe moje i ne budu čuvali zapovijedi mojih;

da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

šibom ću kazniti nedjelo njihovo, udarcima ljutim krivicu njihovu,

Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

ali mu naklonosti svoje oduzeti neću niti ću prekršiti vjernosti svoje.

jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

Neću povrijediti Saveza svojega i neću poreći obećanja svoga.

Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

Jednom se zakleh svetošću svojom: Davida prevariti neću:

Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

potomstvo će njegovo ostati dovijeka, prijestolje njegovo preda mnom kao sunce,

Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

ostat će dovijeka kao mjesec, vjerni svjedok na nebu."

Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

A sada ti ga odbi i odbaci, silno se razgnjevi na pomazanika svoga.

Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

Prezre Savez sa slugom svojim i krunu njegovu do zemlje ponizi.

Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

Razvali sve zidine njegove, njegove utvrde u ruševine baci.

Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

Pljačkaju ga svi što naiđu, na ruglo je susjedima svojim.

Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

Podiže desnicu dušmana njegovih i obradova protivnike njegove.

Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

Otupi oštricu mača njegova, u boju mu ne pomože.

Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

Njegovu sjaju kraj učini, njegovo prijestolje na zemlju obori.

Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

Skratio si dane mladosti njegove, sramotom ga pokrio.

Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

TÓa dokle ćeš, Jahve? Zar ćeš se uvijek skrivati? Hoće li gnjev tvoj k'o oganj gorjeti?

Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

Sjeti se kako je kratak život moj, kako si ljude prolazne stvorio!

Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

Tko živ smrti vidjeti neće? Tko će od ruke Podzemlja dušu sačuvati?

Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

Gdje li je, Jahve, tvoja dobrota iskonska kojom se Davidu zakle na vjernost svoju?

Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

Sjeti se, Jahve, sramote slugu svojih: u srcu nosim svu mržnju pogana

at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

s kojom nasrću dušmani tvoji, Jahve, s kojom nasrću na korake pomazanika tvoga. [ (Psalms 89:53) Blagoslovljen Jahve dovijeka! Tako neka bude. Amen! ]